Håndballpresidenten kuttet båndene til TV 2

Det var ikke aktuelt å ta permisjon for den nye håndballpresidenten.

Randi Gustad (48) sa opp juristjobben i TV 2 etter at hun for et halvt år siden ble valgt til håndballpresident. Hun har blant annet jobbet med senderettigheter i kanalen.

Som håndballpresident vil hun unngå mistanke om rolleblanding.

– Jeg kunne bedt om permisjon, men jeg mener det er bedre for både NHF, TV 2 og meg å kutte alle bånd i en slik situasjon, sier Gustad til VG.

Hennes forgjenger Kåre Geir Lio (72) valgte en annen linje. Det skapte bølger for et par år siden.

– Jeg får heller ta sjansen. Det er jo en grunn til at det har vært mange presidenter i norsk idrett på slutten av sin karriere med kapital eller pensjon i ryggen, mener Gustad.

Fredag kan håndballjentene spille seg til VM-finalen i Gustads første mesterskap som den fremste tillitsvalgte for nesten 147.000 medlemmer i NHF. Nederland-Norge spilles kl. 20.45 (TV3 / Viaplay).

Randi Gustad er forbundets andre kvinnelige president. Den første var legendariske Laila Schou Nilsen Laila Schou NilsenStyreleder og “formann” i NHF 1962-66. Som aktiv utøver scoret hun Norges første landslagsmål i 1946. Har OL-bronse i alpint og et drøss med norske mesterskap i håndball, tennis, skøyter og ski.. Gustad går inn i ny virkelighet i norsk idrett. Tre jurister – alle mødre – er styreledere med stor makt.

– Nå er vi tre kvinnelige presidenter med barn boende hjemme. Zaineb (Al-Samarai, idrettspresident), Lise (Klaveness, fotballpresident) og meg. Det er klart det er litt småskummelt å si opp en fast stilling med alle de privilegiene det innebærer og gå over i en midlertidig treårsperiode på tillit. Men jeg fant ut at jeg må ta noen sjanser i livet og denne rollen vokste veldig på meg i løpet av prosessen, sier hun.

– Jeg synes det er spennende, legger Gustad til. Hun liker å være tett på organisasjonen. Men ikke for tett på administrasjonen som president på heltid.

– Jeg er ingen person som liker hjemmekontor. Jeg har nå et kontor i Idrettens Hus mellom basket- og volleyballforbundet på Ullevaal stadion. En etasje under Zaineb. Det er utviklende å kunne skape et idrettspolitisk nettverk der og samtidig ikke være langt unna driften til håndballforbundet, mener hun.

Randi Gustad spurte om VG var sjokkert da valgkomiteen innstilte på henne sist vinter. Hun har 50 landskamper og EM-gull fra 2004, men har vært ute av håndballen lenge.

Nå kom hun tilbake med et smell.

Bokstavelig talt.

5. september røk akillesen da Gustad representerte NHF i en oppvisningskamp i fotball.

Det bar rett i gips

– Hodet mitt, forklarer hun leende.

– For høy sportslig selvtillit. For lav selvinnsikt og for dårlig oppvarming. En klassiker. Det smalt så publikum hørte det.

14 dager senere ble hun valgt inn som styremedlem i det europeiske håndballforbundet (EHF).

– Jeg måtte reise i rullestol og gips til EHF-kongressen. Det var i det minste tidenes «icebreaker». Ikke bare var jeg en av få kvinner, men i tillegg svært funksjonsnedsatt med tåspiss-gips til kneet og krykker opp til talerstolen, sier hun.

Randi Gustad havnet raskt i nyhetsbildet. Det kom kritikk mot NHFs pengebruk på forbundstinget og på en VIP-boks på Champions League-finalen i Budapest.

– Vi må alltid tåle å stå i saker om hvordan vi bruker pengene. Jeg opplever stor åpenhet i organisasjonen og det er bra. Generelt sett må man alltid som en stor medlemsorganisasjon i tillegg til fakta og forklaringer ha med seg av signaleffekter og det større bildet i alt man gjør, sier hun til VG.

Randi Gustad har klinket til i nivå-debatten under VM. Hun hevder den foregår på feil premisser og er for overfladisk.

Norge er klare for VM-semifinalen fredag. Landslagssjef Ole Gustav Gjekstad kan ta gull i første forsøk – og har i VG avslørt at han ønsker jobben i åtte-ti år fremover.

– Fra NHF sin side er det positivt at han viser motivasjon for langsiktighet. Vi har jo vært bortskjemt med kontinuitet og stabilitet på damesiden hva gjelder ledelse. Gjekstad er allerede svært godt i gang med å videreutvikle en allerede strålende prestasjons- og forpliktelseskultur, mener Gustad.

Hun fortsetter:

– Gjekstad er en svært rutinert trener av internasjonalt kaliber og har med seg mange fra teamet til Thorir Hergeirsson, slik at kontinuitet og kultur ivaretas. Likevel vil han åpenbart bringe inn sitt eget stempel på det sportslige.

– Hva tenker du om Norges favorittstempel i VM?

– Jeg tenker at det er helt naturlig gitt tidligere lagprestasjoner, meritter og formkurve. Når man er regjerende olympiske mestere og europamestere må man finne seg i et slikt stempel. De norske jentene er likevel svært vant til å leve med dette forventningspresset og jeg vet de klarer å styre fokus. Så er det samtidig viktig å si at det er flere gode medaljekandidater og at det absolutt ikke er en selvfølge å gjenta topprestasjoner. Det krever hardt arbeid både fysisk og mentalt. Ingenting kommer av seg selv.

– Hvordan er det å være en del av «laget» igjen 20 år etter din egen VM-deltagelse?

– Det er veldig fint. Jeg må si det er et privilegium å få lede et så velsmurt maskineri. Det er enormt mange dyktige mennesker i norsk håndball og det norske damelandslaget er på mange måter det stødige flaggskipet som viser vei. Det er svært overførbart til resten av Håndball-Norge, både topp og bredde. Det er eksakt de samme verdiene vi styrer etter uavhengig av nivå.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no