Det er forståelig at spillerne er frustrerte, men de misforstår journalistikkens oppgave.
Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Tirsdag vant Norge over Østerrike i den første kampen i VM-kvalifiseringen. Det var gledelig og en viktig seier i jakten på mesterskapet i Brasil i 2027.
Etterpå snakket spillere, ledere og trenere mest om en sak som sto i VG dagen før. Da skrev avisen at Norges Fotballforbund skal ha mottatt varsel fra flere personer mot landslagssjef Gemma Graingers lederstil.
Kaptein Ada Hegerberg sa at den negative oppmerksomheten er ufortjent. Fotballpresident Lise Klaveness var «forundret over både timingen og innholdet i VGs sak». Selv sa Grainger at hun var mest skuffet over tidspunktet for artikkelen.
Barcelona-stjernen Caroline Graham Hansen gikk lengst.
– Vårt budskap er at hvis man ikke ønsker å hjelpe oss opp og frem, backe oss og prestasjonene vi gjør, og bare skrive negative ting … da tenker jeg at det ikke er noe poeng å skrive om oss lenger, sa hun til VG.
Det kan være at fremstillingen i artikkelen kan problematiseres. Dette er vanskelig å fastslå når innholdet er basert på anonyme kilder, mens forbundet ikke vil svare på detaljer fordi det er «internt». Men uansett har både spillere og ledere misforstått journalistikkens rolle.
Mediene skal ikke være en heiagjeng eller en forlenget arm av fotballforbundet. Redaktørene trenger ikke å ta hensyn til når laget skal spille en kamp. Tvert imot er det viktig at også sport behandles med kritisk nyhetsjournalistikk på samme vilkår som andre felt. Mediene ville skrevet denne saken også om det var herrelandslaget.
Samtidig stikker frustrasjonen dypere. Reaksjonene skyldes også at miljøet opplever at medieinteressen ellers er laber. Sårheten kommer frem i påpekningen fra Lise Klaveness om at VG publiserte en kritisk sak, men dro ikke til Østerrike for å dekke selve kampen derfra. Slik satte fotballpresidenten ord på noe mange av spillerne føler.
Dette er noe de fleste idretter kan kjenne seg igjen i. Mediene skriver gjerne kritiske saker om konflikter, men ikke om selve sportshendelsene. I fotballen blir kontrasten spesielt sterk fordi herrene genererer så sterk oppmerksomhet, og kvinnene lenge ble behandlet dårlig av sportens ledere.
Mediene kan helt sikkert bli flinkere til å lage engasjerende saker om fotballandslaget for kvinner. Journalistene finner ikke disse temaene om de ikke leter. Men selv om det kan oppleves urettferdig, har ingen krav på et visst antall positive saker. Spillerne må forstå at det ikke er medienes oppgave å reklamere for et lag eller en idrett.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
