Lyndal Roper er en original forsker som har gått nye veier for å forsøke å forstå historien og fortidens mennesker.
Hvordan føltes det å bli torturert? Hva slags forhold oppsto mellom den anklagede trollkvinnen og bøddelen som undersøkte hennes kropp og torturerte henne? Hvorfor har ingen tidligere brydd seg om at Martin Luther var så tykk, når hellige personer før ham alltid var radmagre asketer?
Dette er blant spørsmålene årets vinner av Holbergprisen stiller og forsøker å finne svar på. Den australske Oxford-professoren Lyndal Roper er en original forsker som har gått nye veier for å forsøke å forstå historien og fortidens mennesker. Resultatet er særdeles velskrevne og leseverdige bøker og artikler som engasjerer leserne og utfordrer hennes kollegers forståelse av både fortiden og eget fag.
Fornuft og følelser
Hva følte fortidens mennesker? Hvor like oss er de? Dette er utfordrende spørsmål som historikere ikke kan finne direkte svar på i kildene, og som mange derfor ikke forsøker å besvare.
Lyndal Roper (69)
Australsk historiker og professor emerita ved Oxford. Født i Melbourne. Fyller 70 år i mai. Internasjonalt kjent for bøker om reformasjonen, Martin Luther og de europeiske trolldomsprosessene. I forskningen sin har hun særlig vært opptatt av kjønn, kropp, følelser og erfaringer i historien, og av hvordan slike perspektiver kan gi ny forståelse av fortidens mennesker. (Kilde: University of Oxford)
Bak disse spørsmålene lurer det mer fundamentale spørsmålet om mennesker er like på tvers av tid, rom og kultur. Her svarer Lyndal Roper et rungende ja! Og derfor mener hun at vi kan nærme oss disse menneskenes følelser, fantasier og deres personlige opplevelser.
Der mentalitetshistorien og den nye kulturhistorien har forsøkt å se på menneskers fantasier og forestillinger som noe kollektivt, mener Roper at vi kan bruke psykoanalytisk teori til å sette oss inn i hvordan fortidens mennesker har opplevd sin livssituasjon.
Inspirert av Sigmund Freud og Melanie Klein har hun fortolket forhørsprotokoller for å forstå hvordan mennesker kom til å tilstå ting de aldri hadde gjort, hvordan de kunne bringe sin nærmeste familie til den sikre død og tilsynelatende identifisere seg med en usann fortelling om sitt eget liv.
Vi kan bruke psykoanalytisk teori til å sette oss inn i hvordan fortidens mennesker har opplevd sin livssituasjon
Ved ikke å avfeie de umulige og usanne historiene i vitneprov og tilståelser som løgner har påtvunget dem, har hun tolket dem som fantasier basert på følelser rundt fødsel, morskap og forplantning – og brukt dem til å forstå fortiden innenfra.
Kroppen i historien
Et annet trekk ved Ropers forskning er at hun insisterer på historiens kroppslighet: Fortidens mennesker har opplevd historien ikke bare på kroppen, men gjennom kroppen. Dette har formet deres følelser på måter vi kan tolke og forstå.
Her er hun også tydelig på at biologiske kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner har hatt avgjørende betydning for historien – ikke som argument mot at menn kan skrive om kvinner eller omvendt, men som en påminnelse om at enhver historiker må ta utgangspunkt i at slike forskjeller fantes og preget aktørenes opplevelser og selvforståelse.
Reformasjonen
Dette hadde hun som utgangspunkt allerede i sin første bok fra 1989, som etablerte henne som en betydelig forsker med et banebrytende kjønnsperspektiv på reformasjonen.
Mange trakk frem Ropers argument om at reformasjonen, langt fra å befri kvinner, i virkeligheten forsterket patriarkalske husholdningsstrukturer og begrenset kvinners handlingsrom på vesentlige måter.
Tesen om at reformasjonen hadde omfordelt makt på måter som styrket mannlig autoritet i hjemmet, er siden blitt en del av standardforståelsen av reformasjonen
Tesen om at reformasjonen hadde omfordelt makt på måter som styrket mannlig autoritet i hjemmet, er siden blitt en del av standardforståelsen av reformasjonen.
Trolldom, Luther og bondekrigen
Derfra vendte Roper blikket mot de europeiske trolldomsprosessene og ble raskt identifisert med dette forskningsfeltet.
I sin mest hyllede bok om emnet kombinerer hun et svært omfattende kildemateriale med følsomme og nyskapende fortolkninger for å forstå det tilsynelatende uforståelige: Hvordan kunne tusenvis av mennesker – de fleste kvinner – komme til å tilstå hekserier de aldri hadde begått, og sende sine nærmeste i døden?
I stedet for å avvise tilståelsene som meningsløse leser hun dem som uttrykk for dype menneskelige følelser – og gjør dem dermed både forståelige og skremmende gjenkjennelige.
Den samme psykologiske dybden preger Ropers biografi om Martin Luther. Der vier hun Luthers kropp og kroppslige erfaringer uvanlig stor oppmerksomhet – med resultater som kaster nytt lys over reformasjonens mest sentrale skikkelse.
Hennes seneste bok, om den tyske bondekrigen i 1525, tar tydelig avstand fra eldre marxistisk og sosialistisk forskning som har sett dette som et sosialt opprør. I stedet beskriver hun det som en religiøs vekkelse – og plasserer dermed religiøs overbevisning i en mer sentral posisjon enn det som lenge har vært vanlig i historieforskningen.
En historiker for vår tid
Lyndal Roper har selv formulert hva som driver henne: Hun vil forstå mennesker fra innsiden, ikke bare beskrive hva de gjorde, men forsøke å gripe hva de følte og erfarte. I en tid der identitet, kropp og følelser igjen er blitt sentrale politiske og kulturelle kamparenaer, er det lett å se hvorfor hennes forskning treffer med særlig kraft.
Hun minner oss om at fortiden ikke er et fremmed land befolket av vesener ulike oss selv – men av mennesker med kropper, begjær, frykt og fantasier som vi kan gjenkjenne, hvis vi er villige til å lytte nøye nok.
Som formidler er hun enestående, som forsker er hun nyvinnende, og som vinner av Holbergprisen er hun et utmerket valg.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
