Maren Kirkeeide vant et gull ingen så komme.
Stafettjubelen kom helt uventet.
Thea Louise Stjernesund suste ned til medalje.
Så ble helgen toppet med dobbelt norsk.
OL-helgen kom som bestilt for norsk idrett.
Da helgen sang på siste verset, sto fire norske kvinner igjen på toppen.
Plutselig lignet hopprennet i stor bakke på et norgesmesterskap!
Og til slutt ble det dobbelt norsk.
Anna Odine Strøm vant gull, akkurat som hun gjorde i liten bakke. Eirin Kvandal vant sølv.
For en triumf!
Samtidig var øyeblikket dynket i symbolikk. For første gang fikk kvinnene hoppe i stor bakke i OL.
Selvsagt hører de hjemme her.
Kvinnene ble sabotert av mannlige idrettsledere i så mange år, men pionerer som Anette Sagen og Maren Lundby gikk foran.
På samme måte kan de nye superkvinnene bane vei for dem som kommer etter dem.
Dette var ikke bare en stor helg for norsk skihopping. Den var viktig for hele norsk idrett.
For idretten har slitt med et kvinneproblem.
Hvor ble kvinnene av?
Flere jenter enn gutter slutter med idrett. Før dette mesterskapet vant menn over 70 prosent av Norges OL-medaljer siden 1992. Langt færre kvinner er trenere eller ledere. Og forskningen har for det meste vært på menn.
De siste årene har en norsk idrettsbølge skyllet over verden, men den er i stor grad drevet frem av herrene.
Det er Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard, Jakob Asserson Ingebrigtsen og Karsten Warholm, Johannes Høsflot Klæbo, Viktor Hovland, Casper Ruud, Birk Ruud, en sandvolleyballduo, en rekke skiskyttere, alpinister i verdenstoppen og nå også skøyteløpere. For å nevne noen.
Men hvor ble kvinnene av?
Les hele saken med abonnement
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
