Israel lover å trappe opp angrepene mot Iran tross USAs forhandlingsforsøk og har angrepet flere atomanlegg og stålverk. Iran lover gjengjeldelse.
Etter at Israel angrep atomanlegg i Iran forrige helg, svarte Iran med å angripe atomanlegget i Dimona sør i Israel.
Fredag kommer den iranske Revolusjonsgarden med en kraftig advarsel etter israelske luftangrep tidligere på dagen.
De skal også blant annet ha rammet to store stålverk. Ansatte i industriselskaper knyttet til USA og Israel bør forlate arbeidsplassene sine, sier sjefen for styrkens flyvåpen, Seyed Majid Moosavi.
– Denne gangen blir ligningen ikke lenger «øye for øye», bare vent, sier han i en melding på X.
Også Irans utenriksminister Abbas Araghchi sier «Iran vil kreve en høy pris» for de siste angrepene, som han mener er i strid med USAs president Donald Trumps «utvidede tidsfrist for diplomati».
Opptrapping
Trump forlenget torsdag det han har beskrevet som en pause i ødeleggelsen av energianlegg i Iran, til 2. påskedag, med henvisning til pågående samtaler om en slutt på krigen.
Det er uklart om USA siden har fortsatt å angripe andre mål i Iran, men Israel sa fredag at militæroperasjonene mot Iran skulle trappes opp og utvides.
Over 20 sivile ble fredag drept i angrep på boligområder i Irans hovedstad Teheran og i den kurdiske provinsen Kermanshah, ifølge lokale medier som siteres av nyhetsbyrået DPA.
I Teheran ble ti innbyggere drept i et rakettangrep i distriktet Sahr-e Rey, ifølge det statlige nyhetsbyrået Irna.
I Kermanshah ble over ti boenheter angrepet, ifølge guvernørens kontor. Blant de 13 drepte, var to barn, ifølge meldingene.
Flere atomanlegg angrepet
Fredag ettermiddag meldte iranske medier først om et amerikansk-israelsk angrep på atomanlegget Khondab i Arak sentralt i Iran. I Arak var det tidligere en tungtvannsreaktor, som ble lagt ned som en del av atomavtalen med USA og andre stormakter i 2015.
Også Ardakan-anlegget for prosessering av uran i provinsen Yazd ble angrepet, melder nyhetsbyrået Irna ifølge AFP.
Militæret i Israel bekreftet kort tid senere at de hadde angrepet de to anleggene, melder nyhetsbyrået Reuters.
Ingen utslipp
Angrepene fredag bekreftes av Irans atomenergiorganisasjon, som sier det ikke har vært utslipp av radioaktive stoffer.
To store stålverk ble ifølge iranske medier skadet i angrep sørvest og sentralt i Iran, før meldingene om angrep på ulike atomanlegg kom. Deler av strømforsyningssystemene ved fabrikkene skal ha blitt skadet.
Det israelske militæret hyller de siste angrepene og sier de rammet «evne til rakettproduksjon, gjenværende infrastruktur fra atomprogrammet og terrorregime-mål», ifølge AP.
Det er langt fra første gang atomanlegg angripes i Iran. FNs menneskerettssjef har reagert kraftig på angrepene mot og ved atomanlegg i Iran og Israel og kalte denne uka situasjonen ekstremt farlig og uforutsigbar.
Angrep mot Israels atomvåpenprogram
Forrige helg slo en iransk rakett ned i den sørisraelske byen Dimona, der Israels eget atomanlegg ligger. Angrepet var ifølge Iran et svar på et israelsk angrep mot Irans atomanlegg i Natanz.
Ifølge tidligere avsløringer har Dimona-anlegget en sentral rolle i det israelske atomvåpenprogrammet. Israel hevder at anlegget bare driver med forskning, men nekter Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) tilgang til anlegget.
USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar, samtidig som det pågikk forhandlinger mellom Iran og USA om en ny atomavtale. Da USA gikk til angrep, var forhandlerne ifølge meklingslandet Oman svært nær en avtale, takket være et gjennombrudd der Iran hadde gitt store innrømmelser.
Ikke i drift
Iran hadde planer om å sette Arak-reaktoren i drift igjen etter at USA trakk seg fra atomavtalen i 2018. Dette anlegget ble også angrepet av Israel under krigen mot Iran i fjor sommer.
Anlegget i Arak ble helt eller delvis ødelagt i angrepene i fjor. Det har ikke vært i drift siden, skriver nyhetsbyrået AP.
Eventuelle nye angrep på denne delen av det iranske atomprogrammet vil kun kunne gi svært lokale radioaktivitetskonsekvenser, opplyste det norske Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) samme dag som USA og Israel innledet sin angrepskrig mot Iran 28. februar.
Hevdet anleggene var utslettet
Også da Israel gikk til krig mot Iran i juni i fjor, satt USA og Iran i atomforhandlinger. Samtalene brøt sammen som følge av de israelske angrepene. USA sluttet seg etter hvert til krigen, og amerikanske bombefly slapp angivelig blant annet 14 bomber på nesten 14 tonn hver over to underjordiske iranske atomanlegg i Natanz og Fordo.
Et tredje atomanlegg i Isfahan ble angrepet av krysserraketter. Etterpå Trump at de iranske anleggene var tilintetgjort. Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) vurdering var imidlertid at Iran kunne gjenoppta anriking av uran i løpet av få måneder. Ifølge USAs forsvarsdepartement ble Irans atomprogram satt tilbake med opptil to år som følge av angrepene.
Iran har konsekvent avvist at de forsøker å lage atomvåpen og sier at atomprogrammet kun har sivile formål.
De siste dagene er det kommet meldinger om at det pågår indirekte forhandlinger mellom USA og Iran, med Pakistan som mekler. Iranerne har ikke bekreftet dette.
Trump har sagt at en eventuell avtale vil innebære at USA skal ta Irans anrikede uran, som er avgjørende for landets atomprogram. Iran har tidligere avvist slike krav og vist til at de har rett til å anrike iran for fredelige formål.
– Vurderer ikkespredningsavtalen
Etter krigsutbruddet har flere iranske politikere som beskrives som ytterliggående, blitt mer høylytte i sitt krav om at Iran bør svare med å utvikle atomvåpen, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Ali Khamenei, som var Irans øverste leder i nesten 30 år fram til USA og Israel drepte ham på krigens første dag, erklærte at atomvåpen var forbudt med henvisning til islam.
Nå tar enkelte i Iran til orde for at landet bør melde seg ut av ikkespredningsavtalen NPT, ifølge Reuters’ kilder. Senest i fjor sommer sa iranske ledere at de ikke har noen planer om å forlate avtalen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
