Mennesker kan lære å leve under press og å tilpasse seg uten å gi opp. Vi ukrainere har lang erfaring med akkurat det.
Vi lever i en verden der USAs president kan våkne en morgen, sende en tekstmelding til Norges statsminister og erklære at han ikke lenger ser noen grunn til å bry seg om fred. Begrunnelsen? Manglende anerkjennelse for hans innsats for å avslutte kriger – og fraværet av Nobels fredspris.
Det er på høy tid å innse: Det er denne verdenen vi lever i nå. De voksne har forlatt rommet. Den sterkestes rett har inntatt scenen. Tiden for hyperabsurditet og en allestedsnærværende vold tiltar.
Et nytt verdensbilde
Jeg er ukrainer. Det gir et bestemt perspektiv. 12 år med krig tvinger frem et nytt verdensbilde. Mannen min Artem Tsjekh er en kjent ukrainsk forfatter og har brukt mer enn fem år av sitt liv på å forsvare landet vårt med våpen i hånd.
Noen av mine venner, også kunstnere, er omkommet. Andre er alvorlig skadet – fysisk eller psykisk, har overlevd russisk fangenskap eller er sporløst forsvunnet. Andre har mistet hjemmet sitt.
Vi har lært å «klare oss» på alle forskjellige nivåer, nesten som et fag
Vår virkelighet er utfordringer, lidelser, harde prøvelser og tragedier, slikt som mennesker i fredelige samfunn knapt kan forestille seg. Likevel har vi som fortsatt lever, i stor grad tilpasset oss denne virkeligheten. Vi har lært å «klare oss» på alle forskjellige nivåer, nesten som et fag. Nå sitter vi på en erfaring så omfattende at den nesten tvinger seg frem som kunnskap som bør deles.
Fleksibilitet
Ukrainere er ikke nødvendigvis klokere enn andre europeere. Men situasjonen tvang oss tidligere enn mange andre til å forstå at verdensbildet og reglene vi vokste opp med, ikke lenger fungerer.
Da vi først aksepterte det, begynte vi raskt å lære oss fleksibilitet. Det er først og fremst dette dagens barn må forberedes på i skolen. Og vi voksne må erkjenne at verdier vi trodde var faste, er i rask oppløsning.
Skal vi overleve som samfunn og som enkeltindivid, må vi lære å revurdere gammel kunnskap og gamle ferdigheter og tilegne oss nye, raskt.
Kamp mellom ny teknologi
Vi trodde at vestlige sivilisasjoners demokratiske institusjoner og internasjonale avtaler var solide konstruksjoner. Slik var det. Men verden endrer seg raskt. Hvis én aggressor kan gå inn i andres hjemland, ta Krym uten å bli straffet for det, hvorfor skulle ikke den neste ta Grønland? Og den neste igjen Taiwan og så videre?
Vi trodde militær styrke handlet om stridsvogner og stål. Slik var det før. Men dagens og morgendagens kriger er først og fremst en kamp mellom ny teknologi. Derfor produserte Ukraina i 2025 900 prosent flere droner pr. måned enn året før. En drone som bare koster småpenger, kan lett slå ut en kostbar haug med stål. Forholdet mellom David og Goliat er snudd: De små, billige og mobile slår det store og tunge.
Den virkelige luksusen er et hjem med godt planlagte tilfluktsrom
Vi trodde at prestisjeboliger betydde lys, glass og utsikt. I dag vet vi at nettopp disse er mest utsatt. Den virkelige luksusen er et hjem med godt planlagte tilfluktsrom, begrenset avhengighet av strøm og med stor avstand til strategiske mål.
Håndbøker i overlevelse
Listen kunne vært endeløs. Med vår samlede, enorme erfaring – både militær og sivil – kunne ukrainere ha skrevet håndbøker i overlevelse, bind for bind. Det gjør vi også for oss selv, fordi hver fase av krigen tvinger frem nye løsninger.
Et eksempel: Jeg bor i Kyiv, og nylig leste jeg en detaljert overlevelsesguide i sosiale medier om hvordan man klarer seg i en boligblokk uten strøm, vannforsyning og oppvarming midt på vinteren.
Mariupol lærte dette først. Nå lærer Kyiv hvordan man overlever en ekstremt vanskelig vinter. Russerne driver en målrettet ødeleggelse av energisystemet vårt. Men dette er ikke et argument for kapitulasjon. Det tar bare prøvelsene våre til ett nytt nivå.
Et liv i én koffert
De siste årene har vi lært hvordan man får et helt liv ned i én koffert. Hvordan man bygger frivillige nettverk når staten ikke strekker til. Hvordan man støtter hæren i hverdagen. Hvordan man sender trojanske hester med navn som «Operasjon Spindelvev» eller oppkalt etter apokalypsens ryttere til å angripe våre fienders energiinfrastruktur – og ramme deres økonomi.
Vi lærer også hvordan man, før man legger seg, legger litt hundefôr i pysjamaslommen – slik at redningshunder forhåpentlig finner oss under ruinene. Ja, også svart humor har vi lært.
Vi lærer også hvordan man, før man legger seg, legger litt hundefôr i pysjamaslommen
Vi har gjort mange feil. Men også disse feilene kan vi lære av, både vi ukrainere og alle andre.
Om andre trenger denne kunnskapen, vet jeg ikke. Om en ny storkrig i Europa, der flere land blir involvert, er uunngåelig, kan jeg ikke vite. Men jeg er ikke alene om disse tankene.
Forbereder på mulig storkrig
«Vi må forberede oss på å miste barna våre», sa nylig general Fabien Mandon, sjef for den franske generalstaben. Samtidig innførte Frankrike i år frivillig militærtjeneste for unge mellom 18 og 25 år. Flere land følger etter. Mens obligatorisk verneplikt lenge har eksistert i land som Finland og Norge, er Tyskland i ferd med å innføre en ny modell for rekruttering til forsvaret, og Polen vurderer dette aktivt.
Parallelt forbereder flere europeiske land sine sivile psykologisk på en mulig storkrig. Det utarbeides veiledere, gjennomføres kurs og opplæringstiltak. Hvor effektive de er, vil først vise seg om det faktisk blir storkrig.
Ta forberedelsene på alvor
Denne virkeligheten ønsker jeg ingen. Men når jeg ser hvordan «ukjente droner» gang på gang lammer europeiske hovedsteders flyplasser uten å bli skutt ned, hvor enkelt det er å utløse strømbrudd i halve Berlin, eller hvordan europeiske land markerer sin tilstedeværelse på Grønland med noen få soldater – da vil jeg si: Kjære venner og kolleger, vær så snill å ta forberedelsene på alvor. Om bare for sikkerhets skyld – måtte det aldri bli nødvendig. Ikke for å frykte, men for å være sterke.
Vi europeere må være sterke, ikke forvirrede, dersom vi vil bevare Europa som et samlet hele. Ingen vil beskytte oss, bortsett fra oss selv. Ukrainere vet bedre enn de fleste hva denne siste setningen betyr.
Kronikken er oversatt fra ukrainsk til norsk av Yulia Pidlisna.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
