Jo dyrere strømmen blir, desto bedre blir vi på å bruke den effektivt

Forskning viser at husholdningers forbruk av strøm påvirkes av strømprisene. Lavere strømpris vil føre til at vi bruker mer strøm og reduserer investeringene i strømsparing og teknologi.

I diskusjonen om norgespris har flere argumentert for at strømforbruket i norske husholdninger ikke påvirkes av strømprisen.

I sitt høringsnotat om ordningen skriver Energidepartementet for eksempel at effekten på forbruket er «vanskelig å anslå». Videre har energiminister Terje Aasland (Ap) uttalt at den såkalte elastisiteten, hvor mye norske husholdninger tilpasser forbruket til prisen, er «svært lav», og at husholdningene uansett «bruker den strømmen de trenger for å ha et behagelig og fornuftig liv».

Nylig argumenterte Robert Næss for det samme i Aftenposten. Næss viste til at i perioder der strømprisen er høy, er ofte også strømforbruket høyt. Han konkluderte med at det dermed ikke er en sammenheng mellom pris og forbruk, og at strømforbruket derfor ikke vil bli høyere dersom norgespris gir lavere pris til strømkundene.

Forholdet mellom priser og forbruk

Problemet med analysen til Næss av samvariasjonen mellom priser og forbruk er at årsakssammenhengen her selvsagt går begge veier. Det kan altså være at det er nettopp fordi forbruket er høyt, at prisen er høy.

For eksempel vil mange bruke mye strøm for å varme opp husene sine når det er kaldt. Dette driver strømprisen opp. Dessuten kan andre forhold påvirke både prisen og forbruket samtidig. En kald vinter i Europa vil drive europeisk etterspørsel opp. Det vil gi høyere pris i Norge, samtidig som vårt eget forbruk øker.

Det kan altså være slik at norsk forbruk responderer på strømprisen, men årsakssammenhengen er fordekt både av at pris og forbruk gjensidig påvirker hverandre og av andre forhold som påvirker både pris og forbruk.

Må undersøke nøyere

For å undersøke hvordan strømforbruket vårt påvirkes av strømprisen, er en nødt til å gå grundigere til verks enn Næss tilsynelatende gjør i sin analyse.

En gruppe finske forskere har undersøkt effekten på strømforbruk i husholdninger i Finland ved å utnytte at mange finske strømkunder hadde fastpriskontrakter da strømprisene plutselig økte i 2022.

For de ulike strømkundene vil vær og andre forhold være relativt like, men noen opplever en prisøkning som andre ikke får.

Forskerne sammenlignet to grupper av husholdninger: én gruppe der strømprisen faktisk økte, og én gruppe som hadde fastpriskontrakter og derfor ikke merket økningen. Ved å måle strømforbruket før og etter prisøkningen i disse to gruppene kan forskerne dermed isolere effekten av økt strømpris på forbruk.

Denne finske analysen konkluderer med at noen husholdninger responderer lite, mens andre responderer betydelig på endringer i strømprisen. Med andre ord: Høyere pris gir lavere forbruk, alt annet likt. En lignende analyse, også den fra Finland, konkluderer med at også langsiktige valg, for eksempel knyttet til energieffektivitet når nye boliger bygges, påvirkes av strømprisene.

Når man kontrollerer for at høyere etterspørsel øker prisen, viser det seg altså at høyere pris gir lavere forbruk, og at lavere pris gir høyere forbruk. Det er liten grunn til å tro at norske husholdninger skiller seg fundamentalt fra for eksempel finske.

Kan endre folks adferd

Dette tyder på at strømforbruk ikke er så helt annerledes enn forbruk av andre varer: Jo dyrere strømmen blir, desto bedre blir vi på å bruke den effektivt.

Vi skrur kanskje av ovnene i rom vi ikke er i og kjøper smarte teknologiske dingser som sørger for at huset og vannet varmes og elbilen lades når prisen er lav.

I et lengre perspektiv gjør vi trolig mer: Høyere priser gjør at det blir lønnsomt for flere å installere solcellepaneler på taket, investere i bedre isolasjon i husene våre osv. Kanskje bygger vi mindre og mer energieffektive hytter, og noen dropper svømmebassenget eller varmekablene i oppkjørselen.

Ikke bare norgespris og strømstøtte

Det finnes alternativer til norgespris og dagens strømstøtte som i stor grad vil kunne gi husholdningene trygghet mot høye strømregninger, samtidig som prisene får virke som de skal.

Både Lund og Rosendahl og vi tre undertegnede har foreslått ulike varianter av ordninger der husholdningene betaler markedspris for strøm, men kompenseres med en overføring hver måned som kan justeres ut ifra hvor høy prisen er den måneden, eventuelt også husholdningens prisområde.

Fremtidige diskusjoner om norgespris og andre strømstøtteordninger, samt forhandlingene om statsbudsjettet, bør baseres på kunnskap om de reelle effektene av de ulike alternativene.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no