Kan gi 300 kr i økt nettleie: – Det er skumle tider

NVE-krav om milliarder til beredskap kan øke din nettleie med inntil 300 kroner i året. – Trusselbildet er endret, sier NVE-sjef Kjetil Lund.

NVE vil skjerpe kravene til beredskapen i kraftnettet, og sender nå nye regler på høring.

– Selv om dette nok kommer til å koste noe, så er det en forsikringspremie det er verdt å betale, sier NVE-direktør Kjetil Lund til E24.

– Vi gjør ikke dette for moro skyld, men fordi trusselbildet er endret. Vi må være forberedt på krise og krig, ifølge regjeringens Totalberedskapsmelding. PSTs trusselvurdering fra i år sier at sabotasje mot Norge er sannsynlig, og energiinfrastruktur er et attraktivt mål, sier han.

– Skjerper og tydeliggjør

Hvis et tre faller over en kraftlinje slik at det blir strømbrudd, er nettselskapene som regel raskt ute for å reparere anlegget.

Men hva ville skje hvis både kraftlinjer, trafostasjoner og vind- eller vannkraftanlegg ble rammet av sabotasje samtidig?

Ikke alle nettselskaper har nok utstyr på lager, folk på vakt og transportmidler klare til å raskt kunne få den kritiske infrastrukturen på bena igjen flere steder samtidig, ifølge NVE.

– Nei, ikke alle. Det er derfor vi nå skjerper og tydeliggjør regelverket og stiller nye krav, sier Lund.

– Vi har kartlagt dette i høst, og det er et blandet bilde. Enkelte selskaper har tatt høyde for slike alvorlige situasjoner i sin beredskap, mens ganske mange ikke er godt nok forberedt.

Kan koste deg 300 kroner

Økte utgifter til beredskap i nettet må dekkes av nettkundene, påpeker NVE.

«For en gjennomsnittlig husholdning med et årlig strømforbruk på 16.000 kilowattimer anslås den isolerte økningen i nettleie som følge av kravene til økt reparasjonsberedskap til mellom 100 og 300 kroner i året», skriver NVE.

«I nettselskaper hvor det investeres relativt mer, vil økningen kunne bli noe større», skriver de.

Tidligere har NVE anslått at folks nettleie kan øke med rundt 30 prosent frem mot 2030 på grunn av store investeringer i kraftnettet. Økningen på grunn av beredskap kommer på toppen av dette.

– Økningen er ikke stor i seg selv, grovt regnet 100–300 kroner for en husholdning. Vi tror dette er en god forsikringspremie å betale for å få økt samfunnssikkerhet. Men det er klart at dette kommer på toppen av mye annet, så den samlede nettleien vil nok øke i årene fremover, sier Lund.

– Mange oppfatter nettleien som høy. Derfor er det så viktig for oss at reguleringen av nettselskapene gjør at de bygger og driver nettet kostnadseffektivt, slik at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig.

Han tror at befolkningen har forståelse for at beredskapen må være god, både mot uvær og sabotasje.

– Det er skumle tider. Stopper kraftsystemet å fungere, stopper Norge i løpet av kort tid.

Total prislapp: 5–15 mrd.

NVE anbefaler blant annet å ha mer utstyr på lager. En transformator kan fort koste mellom fem og 50 millioner kroner, og det trengs en del av dem. Også noen andre komponenter bør lagres, mener de.

Kostnadene vil fordele seg over mange år.

«På svært usikkert grunnlag anslås de samlede kostnadene ved en styrking av reparasjonsberedskapen i tråd med de nye kravene til å ligge mellom 5 og 15 milliarder kroner for nettselskaper med distribusjons- og regionanlegg», skriver NVE.

– Kostnadene hvis kraftsystemet skulle bli ødelagt er mye større enn kostnaden ved økt beredskap, sier Lund.

– Eksemplene i høringsnotatet viser store kostnader ved avbrudd (se faktaboks nedenfor, journ.anm.), men disse beregningene undervurderer trolig de samlede kostnadene for samfunnet ved virkelig langvarige avbrudd.

Et eksempel på utstyr som kan være vanskelig å erstatte er transformatorer. Der kan det i dag være inntil flere års leveringstid. Også koblingsanlegg og sjøkabler har lang leveringstid.

– Vi snakker både om utstyr og komponenter, om mannskap og om transport av utstyr og folk. Alt dette må man tenke på, sier Lund.

– Reflekterer trusselbildet

Dagens forskrift om kraftberedskap stiller allerede krav til raske reparasjoner ved ekstraordinære hendelser.

Men dette er ikke godt fulgt opp i hele bransjen, viser NVEs kartlegginger.

«Gitt regjeringens hovedmål i Totalberedskapsmeldingen og Politiets sikkerhetstjenestes (PST) trusselvurdering om at sabotasjeaksjoner i Norge er sannsynlig, og at energiinfrastruktur er et mål, fremstår det som samfunnsmessig rasjonelt å tydeliggjøre dette kravet», skriver NVE.

– Beredskap er dyrt. Er det ikke for mye forlangt å ha bemanning og lagre til å kunne takle ethvert scenario?

– De kravene vi stiller nå omfatter ikke ethvert scenario, men et tilfelle der minst to anlegg rammes, og at det skjer hendelser også i andre vesentlige kraft- eller nettanlegg (KBOKBOKBO-enheter er anlegg med vesentlig betydning for kraftforsyningen. Forkortelsen viser til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), som består av NVE og virksomheter i kraft- og nettbransjen) i distriktet. Det er et alvorlig scenario, men ikke et fullt krigsscenario, sier Lund.

– Vi mener dette er et scenario som reflekterer det trusselbildet PST presenterer i sine analyser.

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) anbefaler å dimensjonere beredskapen for reparasjoner for krigsscenarioer, i en fersk rapport for NVE og Statnett.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no