Kan Iran bli som Venezuela? Det er noen vesentlige forskjeller.

0
4

USAs president følger ikke de gamle reglene. Det gjør utfallet i Midtøsten desto mer usikkert.

Midtøsten var en av grunnene til at Donald Trump vant i 2016. Da han kalte Irak-invasjonen en «løgn» ble det klart at noe var i ferd med å endre seg hos republikanerne. Arven fra Irak og Afghanistan lå over partiet som et klamt teppe. Trump satte ord på hva mange på høyresiden mente.

– Åpenbart var krigen i Irak a big fat mistake, sa han.

Noen buet. Men mange jublet.

Trump skulle sette Amerika først, han ville ha slutt på «evighetskrigene» og på USA som verdens politimann.

Da USA og Israel gikk til angrep på Iran i helgen, var de første overskriftene at dette kunne bli en regional storkrig. Iran har slått tilbake mot amerikanske baser i regionen og sendt bomber mot bl.a. Emiratene, Bahrain og Saudi-Arabia. Og selvfølgelig Israel.

Irans synderegister er dessuten langt, og de har flere allierte bevegelser i regionen får støtte både ideologisk og økonomisk, som Hizbollah-bevegelsen i Libanon, Houthi-militsen i Jemen og Hamas på Vestbredden.

Men med Donald Trump er et annet scenario like sannsynlig som en regional storkrig: At bombingen varer noen uker, så avsluttes. Og regimet i Iran blir svekket, men overlever.

BOMBING. Scener fra Teheran, Irans hovedstad, under angrepet fra USA og Israel.
BOMBING. Scener fra Teheran, Irans hovedstad, under angrepet fra USA og Israel.

Det er i hvert fall fire grunner til det:

  • Trumps «filosofi». Han vil ikke ha «evighetskriger» og for all del ikke amerikanske soldater på bakken i en slags invasjon. Han kjøper ikke general Colin Powells gamle maksime om at «hvis du ødelegger det, så må du kjøpe det». Trump foretrekker raske og overveldende kampanjer, med konkrete mål og minimale tap av amerikanske liv. Så går han videre.
  • Opinionen. Krigen er foreløpig ikke populær blant amerikanerne. Et flertall har sagt at de ikke støtter militæraksjoner mot Iran, og Trump har ikke lykkes med å overbevise om at trusselen er prekær. Krigen er ikke «solgt inn» i opinionen.
  • Maga-sprik. En løs gruppering i Maga-koalisjonen har forsøkt å kuppe fanen «Amerika først», ledet an av podkasteren og aktivisten Tucker Carlson. En del hardbarkede, klassiske liberalister av den gamle skole, er også kritiske. Trump kan være sårbar for angrepene på hans utenrikspolitikk, særlig hvis flere amerikanske liv går tapt.
  • Snart valg. Til slutt er valget til Representantenes hus og Senatet like rundt hjørnet. Amerikanere flest er mest opptatt av egen økonomi, og en upopulær krig i Midtøsten er neppe en god oppkjøring før kongressvalget i november.
IKKE REGIMESKIFTE. Det sa krigsminister Pete Hegseth i Pentagon.
IKKE REGIMESKIFTE. Det sa krigsminister Pete Hegseth i Pentagon.

Kan Iran bli som Venezuela hvor regimet ble værende?

Det er noen vesentlige forskjeller. Angrepet på Iran er langt mer omfattende. Ledelsen er ikke arrestert, men drept. Iran er en langt mer alvorlig trussel enn Venezuela.

Denne gangen har Trump også direkte oppfordret iranerne til å styrte regimet. Han har gitt et vagt løfte om at USA skal stå sammen med dem. Senest mandag tenkte han høyt rundt en mer omfattende og lengre militæroperasjon. Han svarte «ja» på om USA ville gjøre mer for å hjelpe iranerne som vil styrte regimet. Men samme dag sa krigsminister Pete Hegseth at regimeskifte ikke var målet.

Hvis regimet i Teheran styrtes, er det en god nyhet. Men det er også ekstremt farlig det som skjer, ikke minst for den iranske opposisjonen.

Trump husker hengemyren Irak. Jeg vet ikke om han husker en annen blodig episode:

I kjølvannet av den første golfkrigen gjorde sjiamuslimer og kurdere opprør mot Saddam Husseins grusomme regime. President George H.W. Bush hadde oppfordret til opprør, og mange trodde USA ville hjelpe dem. Det gjorde de ikke.

Husseins styrker slo opprøret ned, hardt og brutalt. Titusenvis av mennesker ble drept.

Krig er brutalt og skaper kaos og usikkerhet. Hva som kommer etterpå, er vanskelig å styre. Det kan være brutal gjengjeldelse eller blodig borgerkrig.

I beste fall får iranerne bestemme sin egen fremtid, men det finnes også en vei mellom fullt regimeskifte og at regimet består. En mer moderat islamsk republikk, hvor reformistene får større plass, er i det minste bedre enn i dag.

Hva som vil skje handler mye om hvor lenge Trump er villig til å stå i det.

Dette er en kommentar

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no