USA og Iran skal forhandle om Irans atomprogram. Samtidig foregår det betydelig militær aktivitet i nærområdet.
Kortversjonen
- Tirsdag starter nye forhandlinger mellom USA og Iran om Irans atomprogram. Partene møtes i Oman.
- USA ber om at atomprogrammet stanses eller begrenses, mens Iran vil ha lettelse av sanksjonene.
- Donald Trumps golfvenn og fredsmegler Steve Witkoff og svigersønn og rådgiver Jared Kushner forhandler for USA.
- Det er en svært anspent situasjon i området i forkant av forhandlingene. USA har sendt omfattende militære styrker til området, mens Iran svarer med en marineøvelse.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Stans atomprogrammet deres. Det er USAs budskap når de går inn i runde to av forhandlingene med Iran i Oman tirsdag.
Det er fremdeles svært anspent mellom USA og Iran. Donald Trump advarer om konsekvensene dersom Iran ikke går med på en avtale, og han viser til da USA bombet Irans atomanlegg med i fjor sommer.
Det er Midtøsten-utsending Steve Witkoff og Trumps svigersønn og rådgiver Jared Kushner som forhandler for USA. Trump sier han bare vil være involvert indirekte.
1. Hva er status nå?
– Å forhåndsbestemme utfallet av forhandlingene er idiotisk, sier Irans leder Ali Khaminei i en uttalelse tirsdag formiddag.
Tirsdag ettermiddag melder Reuters at Iran og USA er blitt enige om hovedprinsippene for en avtale etter tre timer med forhandlinger. Det er uklart hva enigheten innebærer.
Irans utenriksminister Abbas Araqchi kaller atomsamtalen «konstruktiv». Samtidig sier Araqchi at enhver trussel om bruk av militærmakt fra USAs side, må opphøre.
Araqchi sier videre at det gjenstår mye arbeid, og understreker at fremgangen ikke tilsier at landene vil komme til enighet med det første. Ifølge Araqchi er det ikke satt dato for et nytt møte.
USA bygger opp en betydelig militær tilstedeværelse rundt Iran før forhandlingene.
BBC har sett 12 amerikanske skip i Midtøsten ved bruk av satellittbilder. Blant annet hangarskipet USS Abraham Lincoln, som bærer atomvåpen og flere kampfly. I tillegg er USS Gerald Ford på vei. BBC har også sett økt tilstedeværelse av F-15- og EA-18-kampfly på en militærbase i Jordan.
Iran svarer med marineøvelser i Hormuzstredet i forkant av forhandlingene. Det skriver The Financial Times.
Iran har sagt at de vil svare på et eventuelt amerikansk angrep. Potensielle mål er USAs mange militærbaser i Midtøsten. Gulf-landene frykter det vil kunne eskalere til en ny regional storkrig, skriver nyhetsbyrået AP.
Samtidig er Iran i dyp økonomisk krise. Den siste tiden har det brutt ut store protester, som er møtt med vold, drap og arrestasjoner. Trump har sagt at det beste som kan sky i Iran er at prestestyret faller.
Tirsdag kveld sier USAs visepresident James. D. Vance at Iran fortsatt ikke er villig til å anerkjenne noen av de såkalte røde linjene president Donald Trump har trukket opp. Han sier også at Trum ønsker å finne en løsning, enter diplomatisk eller på en annen måte. Han definerer ikke hva denne andre måten er.
2. Hva forhandler de om?
Partene inngikk en atomavtale i 2015. Den trakk Trump USA ut av i 2018, fordi han mente den var altfor dårlig og ikke i stor nok grad ivaretok USAs interesser. I stedet innførte han økonomiske sanksjoner med betydelige konsekvenser for Irans økonomi.
USA vil stanse eller begrense Irans atomprogram. Partene ble ikke enige da de forhandlet om avtalen i fjor vår.
3. Hva er Irans atomprogram?
Iran har produsert tusenvis av sentrifuger for urananrikingurananrikingAnriket uran er en bearbeidet form for uran der andelen av den fissile isotopen ²³⁵U er gjort høyere enn i naturlig forekommende uran. de siste 20 årene. Det er en prosess som kan gjøre materialet egnet for å produsere kjernefysisk energi, men også for produksjon av atomvåpen.
Iran hevder atomprogrammet er for sivile formål. Vesten frykter de utvikler atomvåpen.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) uttrykte i fjor vår alvorlig bekymring for mengden uran i Iran. Landet hadde anslagsvis 274,8 kilo uran med en anrikningsgrad på opptil 60 prosent. Da er det relativt kort vei til anrikingsgrad på 90 prosent, som trengs for å lage atomvåpen.
4. Hvorfor blir de ikke enige?
USA krever ikke bare Irans atomprogram til livs. De vil ha klare begrensninger for landets ballistiske missilprogram og støtte til regionale proxygrupper, ifølge The Wall Street Journal.
Iran krever på sin side lettelser i de økonomiske sanksjonene, melder Reuters.
Iran skal være villige til å diskutere atomprogrammet, men vil ikke gå med på å svekke landets militære evner for mye. Iran gir ikke etter for press, skriver Irans utenriksminister Abbas Araghchi på X.
5. Kan det bli krig?
Foreløpig er det bare snakk om en tung militær tilstedeværelse.
Det amerikanske militæret forbereder seg på ukelange operasjoner mot Iran dersom president Trump beordrer et angrep. Det forteller to anonyme kilder til Reuters.
Nyhetsbyrået skriver at det kan bli en langt mer alvorlig konflikt enn det vi tidligere har sett mellom landene.
– President Trump holder alle muligheter åpne når det gjelder Iran, sier talsperson Anna Kelly i Det hvite hus til Reuters.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
