Karlssons gull-metode: Bli kvitt angsten

Frida Karlsson (26) måtte endre drivkraft for å endelig bli ski-dronning. Lærdommen tok syv år, ifølge treneren.

– Mye handler om at jeg ikke har samme stress rundt mesterskap lenger. Det føles som om jeg roet meg, sier Karlsson til VG.

Hun har vært en medaljegrossist siden gjennombruddet som juniorløper i Seefeld-VM 2019.

Men i mesterskapene i 2019, 2021, 2022, 2023 og 2025 havnet hun litt i skyggen av Therese Johaug, Ebba Andersson og Jonna Sundling.

Først på forsøk nummer 13 i mesterskap, etter 9 sølv og bronse, kom første gull individuelt på den avsluttende femmila i Trondheim-VM i fjor.

I Milano/Cortina-OLMilano/Cortina-OLLangrenn arrangeres i Val di Fiemme, ved Cavalese i Nord-Italia. forlenget 26-åringen fra Sollefteå det til et gull-hattrick på distanse i mesterskap – med knockout på 20 km med skibytte og 10 km.

Fulgt av sølv på stafetten bak Norge. Før sykdom spolerte OL-dronningen fra femmila som Andersson vant.

Lørdag er det ny duell på femmil i Holmenkollen femmil i HolmenkollenHerrene starter 10.00, kvinnene starter 10.45..

– Jeg kjenner meg veldig synkronisert både personlig og på ski. Jeg føler meg uredd, det er kult, sa Karlsson under OL-euforien.

– Jeg lever mitt beste liv nå.

Kontrasten var total til Trondheim-VM. Tross gull på stafetten og femmila, sprudlet hun ikke.

En vond akilles, som har skapt trøbbel i flere år, gjorde at hun led og vurderte å bryte mesterskapet.

– Jeg fikk en ganske god lærdom. Jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle lide så mye som jeg gjorde i et mesterskap igjen. Jeg vil virkelig at mesterskap skal være en bonus å få gå, liksom. Jeg er så stolt over at vi fikk til det i år, sier Karlsson.

Nå er tankesettet annerledes.

– Jeg har byttet drivkraft. Før var jeg drevet av angst. Det var manimani En sykelig trang til noe bestemt. En besettelse. nesten, i mange år. Nå gjør jeg dette mye mer bare på lyst. Når jeg har en smilende inngang til konkurranser, pleier det å gå bra.

Karlsson har flagget at hun i mindre grad enn før følger en bestemt treningsplan. Puls, laktatlaktatEt stoff som produseres i musklene under intens fysisk aktivitet, ofte brukt som en indikator på hvor hardt kroppen jobber., søvnpoeng og hva treningsklokken sier er ikke så nøye.

Karlsson trenger frihet til å leve og trene sånn som hun føler for og synes er artig. Selve hverdagen er egentlig viktigere enn hvor navnet havner på resultatlisten.

– Alle biter skal funke. Kapasitet har hun alltid hatt, men det er fantastisk kult å se at hun er i balanse nå, sier Per Nilsson.

Han har trent Karlsson siden tenårene. Først denne vinteren mener han at hun har funnet harmonien i karrieren.

– Frida er veldig hardtarbeidende. Iblant har hun gjort for mye. Det tar tid å lære. Det tok vel syv år før hun fant riktig balanse, da … Jeg håper hun vokser på dette, da fortsetter hun kanskje i noen år til, sier Nilsson.

Karlsson har nemlig varslet at hun vil legge opp etter VM i Falun neste år og finne på noe annet. Hva vet hun ikke ennå.

– Jeg holder det litt på gløtt, men jeg skal slutte når det føles godt. For jeg har slitt ganske mye og følt meg begrenset tidligere. Jeg vil kanskje også markere at det er jeg som velger – og ikke at alle skal forvente hva jeg gjør og styre meg. Det finnes alle muligheter til å finne på noe annet også.

Den trøblete foten, et personlig drama utenfor idretten ved at en eldre mann stalket henne og en bilulykke før VM 2023 har vært noen av humpene på veien til gulldagene i Val di Fiemme.

Og ikke minst 2019/20-sesongen da legeteamet stoppet hennestoppet henneKarlsson besto ikke helsesjekken. fra å konkurrere og trene en stund. Etter skolegangen var fullført, begynte Karlsson å leve det hun så for seg var livet til den «perfekte, dedikerte skiløperen».

Men det ble for mye trening, og for lite hvile og næring.

– Jeg var altfor tynn. Du kunne se det i speilet, sa Karlsson i en Expressen-podkast.

– Å skamme seg over noe så mye og vite at hele verden vet om det … Det føltes som en stor fiasko.

– Hva kan yngre løpere lære av din historie til toppen?

– Jeg har lært av erfaringene mine på alt. Jeg har hatt lyst til å koble personligheten min med skiløperen jeg er. Jeg har tenkt at det ikke bare er én måte å være skiløper på, jeg forsøker å stå for det menneskelige. Det er en person bak utøveren, svarer Karlsson til VG.

Etter perioden med konkurransestopp ble det endringer, som treneren tror eleven nyter godt av i dag.

– Det var en tøff periode, men det var da hun begynte med styrketrening. Hun likte ikke det, hun ville heller ut å kjøre. Men Frida har gjort en veldig stor jobb med hele muskelkjeden, styrken og balansen i kroppen. Det har vært et stort steg fremover og veldig viktig for utviklingen. O2-opptaket O2-opptaket Et mål på hvor mye oksygen kroppen kan ta opp og bruke under fysisk aktivitet, ofte brukt som en indikator på kondisjon.har hun alltid hatt, sier Nilsson.

– Hun går mer kraftfullt og balansert nå, mens før gikk hun mer på frekvens. Hun har utviklet seg veldig mye.

Den gamle erkerivalen Therese Johaug kom med en hard dom i VG før OL at Karlsson ikke har utviklet seg siden lekene i Beijing. Analysen har blitt hånet i Sverige, men Nilsson gir Johaug litt rett i at Karlsson har vært ujevn.

– Samtidig maler media et bilde av at Frida alltid skal være der oppe. 2023/24-sesongen er den eneste sesongen hun har fullført ganske jevnt bra. Ellers har det vært opp og ned. Sånn er Fridas personlighet også. Hun har høye topper, så får vi håpe de dype dalene blir mer og mer borte, sier Nilsson.

– Hva tenker du som trener om at hun har mindre fokus på all treningsdata?

– Du må møte mennesket og starte der som trener. Frida er et følelse-menneske. Før målte hun alt og skrev treningsdagbøker. Mens nå er hun veldig laidback, går på følelse og det funker for Frida.

– Blir du som trener stresset av det?

– Nei, tvert om. Man må stole på mennesket. Skulle jeg stengt Frida inne i et system … Da hadde hun lagt opp alt, svarer Nilsson.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no