Forebygging bør være en del av historien når vi snakker om kreft som en konsekvens av aldring.
Professor Jarle Breiviks innlegg i Aftenposten 25. februar kan gi inntrykk av at kreft først og fremst rammer fordi vi lever lenge. Det er riktig at risikoen øker med alder, men alene gir dette et misvisende bilde og kan overskygge det viktigste folkehelsearbeidet – forebygging.
Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen påpeker at bildet er mer sammensatt, og at vi har verktøy for å få Norge ned fra europatoppen i kreftforekomst.
Alder betyr ikke alt
Breivik beskriver biologien i kreftutvikling godt, som en form for slitasje etter utallige celledelinger. Kroppens celler deler seg under streng kontroll, men med alderen øker sannsynligheten for feil i cellens kontrollapparat. Da kan skadede celler vokse ukontrollert og utvikle kreft.
Breivik erkjenner at faktorer kan fremskynde prosessen, og at et sunt liv kan forsinke prosessen, men at vi ikke kan stoppe den. Her mangler det vesentlig informasjon. Flere miljø- og livsstilsfaktorer påvirker cellene på samme måte som aldringen: De kan skade det genetiske kontrollapparatet og bidra til kreftutvikling.
Samtidig kan vi unngå eller redusere slik skade. Eksempler er å unngå tobakk, beskytte oss mot sterk UV-stråling med skygge, klær og solkrem, være fysisk aktiv og spise sunt, noe som regulerer vekt- og hormonbalanse. Fiber og aktivitet reduserer giftstoffenes kontakttid i tarmen, og bær med antioksidanter nøytraliserer skadelige molekyler. For å nevne noe.
Forebygging handler om hvordan vi kan påvirke aldring av cellenes kontrollapparat.
Kan forebygges
Forebygging bør være en del av historien når vi snakker om kreft som en konsekvens av aldring.
Beregninger fra Kreftregisteret viser at rundt 13.000 krefttilfeller årlig kunne vært unngått dersom ingen var utsatt for utvalgte livsstilsfaktorer. Det tilsvarer rundt 30 prosent av alle nye tilfeller. De viktigste faktorene er røyking, for mye UV-eksponering, kosthold med mye bearbeidet og rødt kjøtt og lite fiber og kalsium, overvekt og alkohol.
Dette viser at forebygging er et av våre mest kraftfulle folkehelsetiltak.
Forebygging av kreft har stor betydning for både individet og samfunnet. Risikoen kan aldri bli null, men vi kan forsinke utviklingen og få flere friske leveår.
Vår mest undervurderte kur
Kreftregisteret presenterer 12 råd som viser hva vi selv kan gjøre for å redusere risikoen for å få og dø av kreft.
Forebygging er vår mest undervurderte kreftkur. Den kan spare samfunnet for enorme kostnader, men får likevel minst oppmerksomhet. Det er på tide at forebygging får større plass ved å gi befolkningen kunnskap om hva som påvirker kreftprosesser, og hva som øker og reduserer kreftrisiko. Det handler ikke om perfeksjon, men om å ta gode valg så ofte vi klarer, både for den enkelte og på politisk og samfunnsmessig nivå.
Et pluss er at tiltak som forebygger kreft, også gir flere friske år fra andre kroniske sykdommer. Effektiv forebygging fremmer helse, god livskvalitet og en kropp som holder seg frisk lengst mulig – noe vi alle ønsker.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
