Lege slutter på grunn av Helseplattformen: – Jeg fikk bare nok

For lege Berit Grandaunet har problemene vært så store at hun sier opp jobben ved St. Olavs hospital.

– Jeg fikk bare nok.

Etter å ha jobbet med innføring av det elektroniske pasientjournalsystemet HelseplattformenHelseplattformenNy, felles pasientjournal og et pasientadministrativt system for sykehus, kommuner og fastleger i Midt-Norge. i fire år sa det stopp for lege Berit Grandaunet.

Hun hadde vært superbrukersuperbrukerEn ansatt med spesielt ansvar for å lære opp andre. og lært opp andre. Men stress, usikkerhet og manglende motivasjon førte til at hun søkte permisjon fra stillingen sin og nå velger å slutte i jobben ved St. Olavs hospital.

– Jeg har alltid ønsket å lære nye ting, og jeg var ikke negativ til å få et nytt journalsystem. Men når systemet er så rigid og komplekst og med så mange feil som vi hele tiden måtte kompensere for, fant jeg ut at dette går ikke lenger, sier Grandaunet til Aftenposten.

Gir systemene stryk

Og mange leger i Norge er enig med Grandaunet. I en ny spørreundersøkelse om brukervennlighet er det særlig Helseplattformen som får slakt av legene. Men også i sykehjem og på andre sykehus rapporteres dårlig brukervennlighet.

– Det er alvorlig at så mange er misfornøyd med journalsystemene. Journalen er et av våre viktigste verktøy. Disse problemene har lenge vært løftet av legene.

Det sier president Anne-Karin Rime i Legeforeningen.

I undersøkelsenundersøkelsenUndersøkelsen er basert på en standardisert metodikk kalt System Usability Scale med 10 spørsmål. har sykehusleger, sykehjemsleger og fastleger svart på hvordan de opplever brukervennligheten i systemene de bruker. Svarene gir en score på en skala fra 0–100, der alt under cirka 50 poeng karakteriseres som strykkarakter F, mens rundt 50–60 tilsvarer skolekarakter D.

• Sykehusleger som bruker journalsystemet Helseplattformen, gir systemet stryk. (medianmedianDen midterste verdien i en dataserie når verdiene er sortert i stigende rekkefølge: 12,6)
• Sykehusleger som bruker journalsystemet Dips, svarer at de er veldig misfornøyde (median: 50,0)
• Sykehjemslegene gir systemene stryk (median: 32,7)
• Legevaktlegene er misfornøyde (median: 57,5)
• Fastlegene oppgir at de er godt fornøyde (median: 74,7)

– Kan gå utover pasientsikkerheten

Legeforeningen mener sykehus og kommuner ikke har hatt nok oppmerksomhet på hvor viktig det er at systemene er enkle og lette å forstå. Dårlig brukervennlighet kan gå utover pasientsikkerheten ved at:

• Pasienter må gjennom undersøkelser på nytt fordi man ikke finner igjen blodprøver som er tatt.
• Pasienter har fått feil dose medisin fordi systemet automatisk endrer dosering.
• Meldinger fra sykehus til fastlegene er uleselige eller kommer ikke frem.
• Pasienter må vente unødvendig lenge fordi de havner i feil kø.

Rime i Legeforeningen legger til at hun synes det er bra at Helseplattformen har startet et program som skal forbedre brukervennligheten, men mener resultatene må dokumenteres med nye undersøkelser.

Påvirker helsepersonellets liv

Legeforeningen frykter dårlig brukervennlighet over tid kan føre til at leger slutter i jobben.

– En stor utfordring i helsetjenesten er det økende behovet for helsepersonell. Dårlige journalsystemer vil sannsynligvis forverre denne mangelen, og dette må helselederne ta på alvor, sier Rime.

Signe Lohmann-Lafrenz er spesialist i arbeidsmedisin og forsker ved NTNU. Hun forsker på brukskvaliteten av pasientjournalsystemer i sykehus.

I en stor undersøkelse fant de svært lav opplevd brukskvalitet blant alle grupper av sykehusansatte og en sterk sammenheng mellom lav brukskvalitet og dårlig søvn, utbrenthet og tanker om jobbskifte.

– Selv om samfunnet kan ha stor nytte av slike tverrsektorielle journalsystemer, så må det ikke gå på bekostning av de ansatte. Man må ha fokus på brukskvaliteten når man går til innkjøp av nye systemer, sier Lohmann-Lafrenz.

Advarer om ansattflukt

I fjor fortalte lege Berit Grandaunet om hvordan hun opplevde å bli syk av å jobbe med Helseplattformen.

Etter noen måneders sykmelding vendte hun tilbake til jobb. Men journalsystemet var fortsatt krevende, med feil som gjentok seg gang på gang. Hun planlegger nå å si opp stillingen sin ved sykehuset.

– Jeg ønsker ikke å bruke resten av min yrkeskarriere med et så dårlig verktøy, sier hun i dag.

Nå jobber hun som kommuneoverlege i fem kommuner i Trøndelag.

Hun mener myndighetene må ta brukervennlighet på alvor. Ellers vil helsevesenet miste flere ansatte.

– Jeg vet om flere som velger å jobbe i det private eller ta ut tidlig pensjons, fordi de mener det ikke hjelper å kaste mer penger etter et system som ikke fungerer.

– Helt nødvendig at fungerer

– Jeg er opptatt av at helsepersonell skal bli hørt, og jeg er glad for at Legeforeningen har tatt initiativ til denne undersøkelsen blant sine medlemmer.

Det skriver statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun understreker at regjeringen har satt brukervennlighet høyt på dagsordenen.

– Gode datasystemer er helt nødvendig for at vår felles helsetjeneste skal fungere, både for pasientsikkerhet og for arbeidshverdagen til helsepersonell, sier Rønning-Arnesen.

Hun viser til at det er helseforetakene, kommunene og fastlegene som er ansvarlige for at de anskaffer brukervennlige journalverktøy.

Hun skriver også at regjeringen har lyttet til innspillene om dårlig brukervennlighet i Helseplattformen. I fjor ble det satt av 200 millioner til et forbedringsprosjekt.

– Manglene er godt dokumentert av Riksrevisjonen og andre, og det tar vi på alvor. Vi har stilt krav om å øke brukervennligheten og effektiviteten i Helseplattformen. Før jul kommer også en ekstern vurdering.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no