Barndomskameraten mener bruddet med Norge kanskje var best for alle. Lucas Pinheiro Braathen (25) sier det har kostet for flere å sikre Brasils første gull i vinter-OL.
Etter å ha fått gullmedaljen rundt halsen, gjentok Lucas Braathen budskapet sitt til hver eneste av de godt over hundre journalistene han møtte i OL-byen Bormio:
At formålet hans går langt utover medaljer og resultater. Stjernealpinisten har følt seg annerledes gjennom hele oppveksten.
Nå vil han så gjerne være et bevis på at alt kan gå bra til slutt.
Men overfor VG og andre journalister understreket Braathen etter hvert også at det var viktig for ham å stå igjen som nummer én.
Og at for å ta storslalåmgullet har ikke bare han – men også alle rundt – måttet grave dypt.
Braathen innrømmer at han kan være krevende når han jager et mål.
– Jeg har så mange mennesker rundt meg å takke. Teamet mitt, vennene mine, familien min. De må stå i både de gode og de dårlige sidene mine på reisen mot å prøve å bli best i verden i noe. Jeg kan si deg at det har ikke vært enkelt. Og jeg er ikke enkel, sier han til VG.
– Men de står der hver eneste dag ved min side, uansett hva. Og vi prøver alltid å bruke både dårlige og gode erfaringer som en kilde til utvikling, slik at jeg kan bli den alpinisten jeg vil.
I fjor ble et variabelt oppstartsår for «Team Pinheiro», privatlaget Braathen og faren Bjørn startet etter at han brøt med Norge og valgte Brasil. Etternavnet kommer for øvrig fra Braathens brasilianske mor.
I Bormio sto også Braathens tidligere landslagskamerat Atle Lie McGrath og så på at gullet gikk til Brasil. Selv ble han nummer fem etter en kruttsterk andromgang.
– Jeg er kun glad på Lucas vegne. Dette er superfortjent. At det er for Brasil, har jeg blitt vant til nå, sier han.
– Det er jo kult at det er to fra Bærum Skiklubb her. Nå har den ene tatt gull, og jeg tror det er muligheter for flere senere.
Mange har McGrath som favoritt i mandagens slalåm.
McGrath har kjent Braathen, som vokste opp i Hokksund, siden de var 12 år gamle. Da begynte de å konkurrere mot hverandre og bytte på å være best.
Den kampen var så intens at begge mener de aldri hadde blitt like gode uten den andre.
Og McGrath sier at i dag – snart to sesonger etter bruddet med Norge – er i alle fall konklusjonen hans at ting er bedre enn de var.
– Jeg skulle gjerne hatt ham for Norge, men Lucas har gått sin vei og virker så fornøyd med det. Det er en fin balansegang nå. Det er ingen skurringer, alt flyter godt, sier McGrath.
Selv ville han aldri gjort det samme, McGrath «er superhappy med å representere Norge», men:
– Jeg så hvor preget Lucas var på slutten da han kjørte for Norge. Han hadde det ikke noe bra, så det å bytte til Brasil var det beste for ham. Og det var også det beste for oss.
– Generelt sett har han virkelig gjort en formidabel jobb. Og det er veldig fortjent at han står på toppen, fastslår McGrath.
I Team Pinheiro har det blitt gjort flere grep for at hovedpersonen skulle komme tilbake på toppnivå denne sesongen.
– Hvis jeg skulle ramset opp alle justeringene vi har gjort, helt ned på det tekniske nivået, ville jeg gitt meg selv hodepine, sier Braathen på VGs spørsmål, for å illustrere hvor mye det har vært snakk om.
Noe av det som er kjent, er:
- Alpinisten har ansatt flere i teamet sitt for å få færre oppgaver å tenke på selv
- Han har vært langt nøyere med å ikke slite seg ut med medieopptredener og andre oppdrag
- Kostholdet har vært høyt prioritert
- I tillegg kommer en rekke justeringer på ski, utstyr og teknikk
Men viktigst av alt, sier han selv til VG:
– Jeg har prøvd å gi mer slipp. Jeg tror det er når du gir slipp og aksepterer det at du får kontakt med ditt sanne jeg og den du egentlig er. Det har vært veldig vanskelig for meg.
Foran pressekorpset sa han at det føltes litt rart å sitte med så mange mennesker og snakke detaljert om hvordan han har jobbet, fordi det denne gangen har vært personlig og mye mentalt.
Braathen har blant annet drevet med manifestasjon – og sett for seg at han skulle vinne denne medaljen helt til han nærmest kunne føle at «det var skrevet for ham» at det ville bli sånn.
– Jeg har jobbet mye utenfor løypa for å være raskest i løypa, sier han.
– Mye av arbeidet har vært timer med manifestasjon. Jeg måtte få kontakt med meg selv, omgivelsene, situasjonen og oppgaven. Det er den tilliten og roen jeg tok med meg i løypa i dag, forklarer han.
I Bormio hadde en stor klynge fans i grønt og gult møtt opp. Mange av dem danset – og hvinte høyt da den eneste norskbrasilianeren i startfeltet stoppet opp i presserunden for å ta noen sambasteg.
Etterpå fikk noen av de ivrigste hilse på – på så nært hold som det er tillatt.
I Brasil går historien sin seiersgang. Det er landets første medalje i et vinter-OL. Brasilianske medier skriver at presidenten Luiz Inácio Lula da Silva vil invitere Braathen over til et møte.
Der venter også kjæresten Isadora Cruz, som spiller i TV-serie og ikke kunne være til stede.
– Jeg gleder meg veldig, veldig, veldig til å sette føttene mine på bakken til landet jeg har representert her i dag, sier Braathen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
