Nå blir energi igjen brukt som maktmiddel i krig. Det avslører en ubehagelig realitet.

Vi er like sårbare som sist.

For fire år siden brukte Russland energi som pressmiddel for å svekke Europas økonomi og støtte til Ukraina. Resultatet var energikrise i Europa. Nå blir energi igjen brukt som maktmiddel i krig: Iran truer med å sette fyr på alle skip som forsøker å passere Hormuzstredet – energi og industri er strategiske mål. Det avslører en ubehagelig realitet: Vi er like sårbare som sist.

Europa har smertelig erfart at å være avhengig av én leverandør, land eller region er en for høy risiko. Derfor har Europa jobbet hardt for å fase ut russisk gass og gjødsel. Men når vi ser utslagene krigen i Midtøsten får på globale energi- og gjødselmarkeder, ser vi at det må gjøres mer for å bygge ut energikapasitet, fleksibilitet og infrastruktur, styrke forsyningssikkerheten og styrke næringslivets konkurransekraft.

Et nytt sjokk – og en gammel feil

Trusselen fra Iran er effektiv: Hormuzstredet er kanskje verdens viktigste flaskehals for både energi- og matproduksjon. Nå ligger tankskip i kø sør for Iran og nord for De forente arabiske emirater.

Til vanlig passerer flere titalls fartøyer gjennom dette smale stredet hver eneste dag – lastet med en femtedel av verdens olje, en femtedel av verdens LNGLNGNaturgass som er gjort flytende ved hjelp av nedkjøling., en tredjedel av all ureagjødselureagjødselHurtigvirkende nitrogengjødselprodukt. og en rekke andre kritiske råvarer.

I tillegg til at en stor andel av verdens ureagjdøsel er fanget innenfor stredet, begynner også produksjonseffekter å melde seg. Flere forhold strammer til tilbudet: produksjonskutt i India, fallende kapasitet i land som er avhengige av gass fra Qatar, og økende produksjonstap i Midtøsten.

Ifølge Yaras estimater kan dette i verste fall samlet fjerne opptil én million tonn ureagjødsel i uken så lenge krisen varer. For å sette tallet i perspektiv: Én million tonn urea utgjør nok næringsstoffer til å produsere mat tilsvarende nesten 20 milliarder måltider.

Når energien stopper, stopper maten

For å produsere gjødsel trenger man råvarer som kalium, fosfat og enorme mengder gass.

Som en av verdens største gjødselprodusenter er Yara Europas største industrielle innkjøper av gass, og med den gassen produserer vi gjødsel nok til 193 milliarder måltider hvert år.

Energi blir til gjødsel, og gjødsel blir til mat. Mineralgjødsel er ikke en hvilken som helst råvare. Halvparten av verdens matproduksjon er avhengig av den.

Når gass- og råvareprisene øker, og frakt gjennom Hormuz stanser, treffer det:

• bønders evne til å kjøpe gjødsel
• verdens mulighet til å produsere nok mat
• og til slutt forbrukere gjennom høyere matpriser

Asia, Øst-Afrika og Sør-Amerika er særlig utsatt fordi de importerer ureagjødsel nettopp gjennom Hormuzstredet. Men også norske bønder og forbrukere vil merke konsekvensene fordi gjødselprisene settes i et globalt marked.

Vi er fortsatt sårbare

Europa har noen av verdens høyeste energipriser og er avhengig av import. Industrien har lenge vært under press. Konflikten i Midtøsten forsterker svakhetene ytterligere.

At vi står i denne situasjonen igjen, skyldes ikke mangel på advarsler. Selv om Europa har tatt grep, som å erstatte russisk gass med amerikansk LNG, bygge ut mer fornybar kraft og effektivisere, burde man gjort mer.

Vi burde bygget langt mer robust og rimelig energikapasitet, fjernet flere regulatoriske hindre, diversifisert energikildene, styrket egen industriell konkurransekraft, redusert avhengigheten av kritiske råvarer og bedret bønders rammevilkår og tilgang på innsatsfaktorer.

Vi har gjort noe – men ikke nok. Og det vi har gjort, har gått for sakte.

Nå trengs det handling

Krisen i Midtøsten er først og fremst humanitær og geopolitisk. Men den er også en kraftig påminnelse om at Norge og Europa må styrke evnen til å beskytte egen matproduksjon, industri og energisikkerhet.

For å redusere sårbarhetene må Europa prioritere fem tiltak:

• Bygge og diversifisere energikapasitet, slik at Europas energipriser ikke svinger faretruende i takt med hver ny konflikt.
• Redusere avhengigheten av kritisk viktige råvarer for å bygge mer robuste verdikjeder.
• Sikre forutsigbare rammebetingelser for kraftkrevende industri, slik at investeringer og arbeidsplasser trygges.
• Bedre bøndenes økonomi, slik at de har råd til avgjørende innsatsfaktorer som gjødsel.
• Øke næringsstoffeffektiviteten i landbruket for bedre avlinger, lavere utslipp og høyere matsikkerhet.

Dette er ikke bare industriens eller landbrukets problem. Det er hele samfunnets.

At energi og mat brukes som våpen, er ikke et nytt fenomen. Men vi kan ta grep for å bli mindre sårbare. At vi fortsatt er like sårbare, burde være en alvorlig vekker.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no