Nå har vestkantens barn kjøpt opp og gentrifisert hele indre by. De vil ha vinbarer, ikke folkerestauranter.
Jeg ble oppringt av Aftenposten og spurt om McDonald’s. Mitt poeng er at en hamburger er moralsk kategorisk usunn, ikke ernæringsvitenskapelig. Den blir spist på feil måte på feil sted og laget av feil mennesker. Ikke av mamma og pappa i hjemmets kjøkken, der kjøttkaker med brun saus blir like kategorisk sunt.
Mitt svar dreide seg om å forklare fordommer om mat og sunnhet. Jeg viste også til alkoholen som elefanten i et sunt kosthold og brukte derfor sammenligningen med Maaemo. (For en mer redelig fremstilling av samme tema kan man lese et tilsvarende intervju i Nettavisen.)
Jeg ble av Aftenposten også fremstilt som om jeg er kritisk til Maaemo. Det er jeg overhodet ikke. Det var en opplevelse for livet å spise der.
Maaemo er øverst og McDonald’s nederst på samfunnets restaurantstige. Det gir et interessant klasseperspektiv. Det Joacim Lund i sin kommentar ikke ser ut til å forstå, er at ikke alle er hus- og hytteeiere med arv i vente.
Maaemo er øverst og McDonald’s nederst på samfunnets restaurantstige
Jeg var med på et større forskningsprosjekt om forbruk og fattigdom blant foreldre i Skandinavias storbyer. Et av funnene var skammen over ikke å kunne gi barna gode fritidsopplevelser. Under et intervju fortalte et par av foreldrene om hvordan de gikk på McDonald’s for å se på barna spise.
McDonald’s er en av de få restaurantene som ikke serverer alkohol. Det gir ungdom og folk med dårlig råd mulighet til å gå på restaurant. Det alene er en grunn til å hylle kjeden. Å være redd for forsøpling er uspiselig.
Lunds analyse er basert på fordommer over McDonald’s-gjester. Jeg spiser der ofte, men aldri en «Big Mac-meny med medium fries og brus» og «med en McFlurry på veien». Jeg spiser kun en burger med storfekjøtt eller fisk.
Om det er mer usunt å spise på Maaemo enn «Mækker’n», er et empirisk spørsmål. Lund kommer med næringsinnholdet. Det er en lavthengende frukt fordi McDonald’s er den redelige restauranten som oppgir innholdet på menyen. Jeg gleder meg til samme analyse av maten på Maaemo (ikke glem vinpakken)!
Fordommene har lang tradisjon. Tidlig på 1980-tallet leste jeg en anmeldelse i Aftenposten om en restaurant i Markveien som «var en grunn til å ta turen til den andre siden». For yngre lesere: Før byfornyelsen var Grünerløkka for Aftenposten det Holmlia er i dag. Nå har vestkantens barn kjøpt opp og gentrifisert hele indre by og vil ha vinbarer, ikke folkerestauranter.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
