KOMMENTAR: Ingen er i nærheten av Norge i OL. Likevel antyder nok en stjerne at det kan være aktuelt å bryte ut.
Ble du kastet inn til sentrum av Bormio fra verdensrommet mandag formiddag, kunne du ha trodd at du var midt i et fotballmesterskap.
Blant norske OL-turister, sveitsere, østerrikere og lokale italienere, var det brasilianske innslaget merkbart.
Lucas Pinheiro Braathen, oppvokst i Hokksund og en del av den norske idrettsmodellen på sin vei mot verdenstoppen, tok gull i storslalåm for noen dager siden og har satt sitt preg på OL-byen.
Med en uke igjen av lekene leder Norge medaljestatistikken suverent, selv om vi konkurrerer mot nasjoner med langt større befolkning.
Selv om den norske modellen skaper konflikter og helt sikkert ikke er fullkommen, tyder resultatene på at den fungerer rimelig godt.
Men for noen er den ikke bra nok.
Les også
Haugan om kompisens nedtur: – Er nok det tyngste han har opplevd
Den brasilianske fansen måtte skuffet se at deres favoritt, nettopp Braathen fra Hokksund, var blant de mange som kjørte ut i snødrevet i førsteomgangen.
Vår mann, Timon Haugan, mestret forholdene, og hadde mulighet til medalje før finalen. Det holdt ikke helt inn og han endte på fjerdeplass.
1 av 4Foto: Gintare Karpaviciute / Reuters
Da Atle Lie McGrath kjørte ut etter å ha vært sistemann på toppen i finalen, ble Henrik Kristoffersen beste nordmann med bronse.
Vi kommer tilbake til ham.
Les også
Vi må si det som det er
Det har gått to og et halvt år siden Lucas Pinheiro Braathen varslet at han kom til å legge opp som alpinist. Den gangen representerte han Norge.
I en tårevåt pressekonferanse fyrte han løs mot skiforbundet, altså de som organiserer modellen som er sterkt bidragsytende for at vi topper medaljestatistikken i OL.
Skipresident Tove Moe Dyrhaug beklaget Braathens avgjørelse.
Et halvår senere annonserte alpinstjernen at han ville gjøre comeback, for Brasil, hvor hans mor kommer fra.
Da han la opp, sa Braathen at han hadde mistet skigleden. Da han kom tilbake, la han ikke skjul på at det ville tjene ham økonomisk å bytte nasjon.
Den norske landslagsmodellen er tuftet på at utøvere på vei oppover subsidieres av inntekter forbundet har, tjent inn av de største stjernene.
En side ved dette systemet er at de aller mest attraktive må bidra til rekruttering, for å skape nye stjerner, når de har nådd toppen.
Marit Bjørgen snakket i sin tid om at man ikke måtte glemme at «kua også har vært kalv».
Den norske modellen har en tradisjonell tanke om verdien av et fellesskap. Bryter du ut, kan du som enkeltutøver tjene mer penger på det, men da alene. Det er helt vesentlig for skiforbundet å beholde stjerner som Klæbo og Skistad på landslaget, om ikke annet bare for bruk i markedssammenheng.
Les også
Selv sjefen hadde gitt ham opp
Da Braathens comeback var en realitet, inngikk Rema 1000 en sponsoravtale med ham. I en kampanje skrev handelsgiganten at «Lucas er ikke som andre alpinister». Selskapet pekte på at han danser seg ned bakken, uttrykker seg fritt og gjør akkurat som han vil.
Som om landslagsløper Timon Haugan ikke gjør det.
Da Rema-topp Ole Robert Reitan ble konfrontert med kritikk fra Dagbladets Esten O. Sæther, svarte han at «det finnes bestandig surpomper».
Sæther skrev at «det er snålt at matvaregiganten Rema som år etter år har hentet sine milliarder fra norsk hverdag, etter bruddet velger å sponse han som brøt med norsk sportshverdag».
Sæther hadde et interessant poeng. Reitans respons var svak med tanke på saklig argumentasjon. Særlig når Rema i sin Braathen-kampanje skriver det slik:
«Vi inkluderer og har rom for alle – også de som utfordrer oss».
For ti år siden saksøkte Henrik Kristoffersen det norske skiforbundet fordi han ikke fikk kjøre med en spesiell sponsorlogo på hjelmen. Kristoffersen tapte søksmålet.
For skiforbundet var seieren avgjørende for å beskytte dagens landslagsmodell.
Rett før OL hevdet østerrikske Krone Zeitung at de hadde informasjon på at Kristoffersen vurderer oppriktig å kjøre for Østerrike i fremtiden.
Om det skjer, har norsk alpinsport mistet to av sine største stjerner på kort tid.
– Det har jeg ingen kommentar til nå – spør meg om noen måneder, sa han til VG og bidro dermed ikke til å avlive spekulasjonene.
Norge vinner medaljestatistikken i OL uten Braathen på laget. Dagens økonomiske modell er bærekraftig selv om en stjerne eller to skulle bryte ut.
Men kommer det flere, vil dagens system raskt forvitre.
Da er det bra å ha utøvere som Haugan, som tør å bruke stemmen. Han har tidligere vært tydelig på at det han har oppnådd ikke er mulig på egen hånd:
– Vi må alle ofre noe for å få et best mulig fellesskap.
De brasilianske flaggene som vaier i Bormio er forfriskende. Skisporten har stort behov for å utvide sin tilhengerskare.
Men årsaken til at det er blitt slik, og konsekvensene av det, er det god grunn til å problematisere.
Det må også Ole Robert Reitan forstå, mer enn å kalle kritikere «surpomper».
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
