Den beste tilgjengelige forskningen viser at høyere rente bidrar til lavere – ikke høyere – inflasjon.
Kan høy rente være feil medisin for å få ned inflasjonen? Kan det til og med være slik at lavere rente ville gitt lavere inflasjon? Dette spørsmålet stiller Espen Rostrup Nakstad i Aftenposten 27. mars.
Nakstad peker på det tilsynelatende paradokset at prisveksten holder seg høy til tross for at renten er hevet mye. Han mener at forklaringen kan være at når næringslivet påføres økte rentekostnader, reagerer de med å sette prisene opp. Det kan føre til ytterligere renteøkning og i verste fall en rente-inflasjonsspiral. I så fall kan løsningen være å sette renten ned.
Nakstad peker på en mekanisme som også finnes i faglitteraturen, og som kalles kostnadskanalen i pengepolitikken. Det finnes også andre teoretiske tilnærminger som utfordrer det tradisjonelle synet på sammenhengen mellom rente og inflasjon.
Mens kostnadskanalen trekker inflasjonen opp når renten øker, er det andre kanaler som trekker den ned. Høyere rente demper etterspørselen, noe som bidrar til lavere inflasjon. I tillegg vil en renteøkning normalt styrke valutakursen og dermed dempe prisene på importerte varer. Spørsmålet er hvilken effekt som dominerer.
Å få svar på dette spørsmålet er krevende, blant annet fordi årsakssammenhengen går begge veier. Sentralbanker kan heller ikke eksperimentere fritt med renten.
Det nærmeste vi kommer slike naturlige eksperimenter, er tilfeller som Tyrkia i årene etter 2020. Sentralbanken forsøkte først å bekjempe høy inflasjon med kraftige renteøkninger. I 2021 ble sentralbanksjefen avsatt kort tid etter en renteheving, og erstattet av en ny sentralbanksjef som hadde argumentert for at lavere rente ville gi lavere inflasjon. Deretter ble renten satt ned. Resultatet var kraftig svekkelse av valutaen og videre oppgang i inflasjonen. Etter hvert gikk sentralbanken tilbake til en mer konvensjonell pengepolitikk.
Solid empirisk belegg
Nå er ikke Norge Tyrkia, og Norges Bank legger ikke avgjørende vekt på slike enkelteksempler. Men vi legger vekt på en omfattende empirisk forskning, internasjonalt og i Norge, som ved hjelp av ulike metoder søker å identifisere sammenhengen mellom rente og inflasjon. Det er solid empirisk belegg for at økt rente samlet sett bidrar til lavere inflasjon, i hvert fall etter en viss tid. Forskningen tyder altså på at virkningen gjennom lavere etterspørsel og styrking av valutakursen vanligvis er sterkere enn virkningen gjennom økte kostnader.
At inflasjonen er høy samtidig som renten er høy, betyr ikke at høy rente gir høy inflasjon. Det kan være motsatt: at renten er høy fordi inflasjonen er høy. Ofte vil pasienter som tar Paracet ha feber. Men det er ikke på grunn av Paracet at pasienten har feber – uten Paracet ville pasienten hatt enda høyere feber.
«Jappetidsinflasjon»
Nakstad skiller mellom etterspørselsdrevet og kostnadsdrevet inflasjon. Det er en relevant distinksjon. Etterspørselsdrevet inflasjon – det som i norsk debatt av og til omtales som «jappetidsinflasjon» – tilsier entydig økt rente. Her virker det å være bred enighet.
Når det gjelder kostnadsdrevet inflasjon, synes Nakstad og andre å mene at økt rente ikke nødvendigvis er riktig medisin. Et argument som ofte går igjen i debatten (selv om Nakstad ikke bruker argumentet eksplisitt) er at hvis inflasjonen skyldes for eksempel økte energipriser internasjonalt, kan ikke renten påvirke årsaken til inflasjonen og er derfor ikke et egnet virkemiddel.
Men også ved kostnadsdrevet inflasjon kan det være riktig å øke renten for å redusere inflasjonen, selv om renten ikke påvirker årsaken. Tilsvarende kan det være riktig å gi Paracet til en pasient med høy feber som følge av en virusinfeksjon, selv om Paracet ikke hjelper mot viruset.
En økning i renten som respons på kostnadsdrevet inflasjon gir imidlertid negative bivirkninger i form av økt arbeidsledighet. Av den grunn vil renten normalt økes mindre ved kostnadsdrevet inflasjon enn ved etterspørselsdrevet inflasjon. I noen situasjoner kan det til og med være riktig å sette renten ned. Ikke fordi renten ikke virker, men fordi hensynet til å unngå for stor økning i arbeidsledigheten tilsier det.
Vi har ikke perfekt kunnskap om hvordan renten påvirker inflasjonen. Samfunnsøkonomi er ikke en eksakt vitenskap. I likhet med medisinsk praksis, må våre vurderinger derfor baseres på den beste tilgjengelige forskningen. Den viser at høyere rente bidrar til lavere – ikke høyere – inflasjon.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
