Utdanningsetaten lovet anonym vurdering uten økt arbeidsbelastning. Nå må lærerne selv rydde opp i rotet.
Publisert: 21.10.2025 16:28
26. august publiserte Aftenposten nyheten om anonym vurdering i forbindelse med Oslo kommunes felles heldagsprøver i norsk på tiende trinn og VG3.
Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) begrunnet ordningen med behovet for å gå trynefaktoren til livs, mens en anonymisert (!) rektor beskrev ordningen som «en gladsak» for avisens journalister.
I mellomtiden har både Utdanningsforbundet og Lektorlaget kritisert ordningen fordi de mener det vil føre til merarbeid, mens våre kolleger i norskavdelingen ved Elvebakken VGS kommenterte at ordningen bryter med bestemmelsene fra forskrift til opplæringslovens paragraf 9-11, at vurderingen skal være en «integrert del av opplæringen».
Skulle ikke føre til merarbeid, men …
Felles for reaksjonene er at de ikke kommenteres av utdanningsbyråden. De praktiske detaljene rundt ordningen behandles utelukkende som enveiskommunikasjon internt. På den måten opprettholdes inntrykket av at dette er «en gladsak».
Innvendingene ble imidlertid imøtegått i noen grad internt. Det ble forklart at vurderingsbunker skulle anonymiseres og deles på tvers av skolene i Oslo, slik at ordningen også kunne bidra til en omforent vurderingspraksis. Vi ble også forsikret om at det ikke skulle medføre merarbeid.
Men noe er råttent i kongeriket Utdanningsetaten. De siste ukene har kommunens norsklærere forsiktig begynt å bli forespeilet hvordan ordningen faktisk kommer til å se ut.
Vurderingsbunkene skal nemlig ikke deles på tvers av skoler. Det kan se ut til at hver enkelt lærer selv må anonymisere besvarelsene og dele dem med en kollega på samme skole. Slik forsvinner umiddelbart argumentet om omforent vurderingspraksis. Og gjøres dette offentlig kjent, som vi gjør nå (unnskyld!), står hele ordningens etosetosEtos er et retorisk bevismiddel, altså en måte å overbevise noen på, som tar utgangspunkt i karakteren til den personen som sier eller skriver noe. Etos er basert på troverdigheten til en person, og er, sammen med logos og patos, et av de tre bevismidlene (appellformene) innen retorikken. (Kilde: SNL.no) i fare.
Det kan se ut til at hver enkelt lærer selv må anonymisere besvarelsene og dele dem med en kollega på samme skole
Foreløpig står spørsmålene om arbeidsmengden og den eventuelle kompensasjonen ubesvart. «Hva er egentlig problemet?» vil nok noen spørre. Problemet er helt enkelt at ordningen med anonymisert vurdering, slik den er forespeilet, bryter opplæringsloven.
Derfor må enten utdanningsbyråden stå til ansvar for et mulig lovbrudd, eller så må «vi på gulvet» ta en ekstra sveip med moppen slik at alt ser rent og pent ut.
Pinlig innlysende
Når disse poengene omsider ser ut til å ha gått opp for utdanningsbyråden, Utdanningsetaten og forslagsstiller Eivor Evenrud (Ap) også, er det kanskje på tide at profesjonsutøvernes spørsmål snart besvares: Skal våre elevers bevarelser helt enkelt bare vurderes anonymt av en annen lærer, mens vi vurderer deres elever? Eller blir vi pålagt å lese våre egne elevers besvarelser i tillegg, slik at elevene kan få tilbakemeldingene de har krav på? Og hvordan skal eventuelt dette merarbeidet kompenseres? Svaret er egentlig pinlig innlysende.
Vi kjenner lusa på gangen. Vi frykter at Utdanningsetaten løser det på samme måte som under covid-19-pandemien, da jobben skulle gjøres først, og så skulle man ordne kompensasjonen i etterkant. For de fleste utgjorde den knapt noe som helst. Naturligvis.
Men alt dette går sikkert bra, altså.
Vi har tross alt veldig mye ferie.
Signert norsklærere på tiende trinn og VG3-avdelingen ved Fyrstikkalleen skole, F21:
Hannah Arntzen Bondi
Andrea Cornelia Falkenhaug
Are Fridtjof Førsund
Martine White Gjerde
Sverre Henmo
Snorre Holtan Løken
Anne Margrethe Midbøe-Bjørnstad
Maria Skarsbø Moen
Sara Øiestad
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
