Nok et feilslått forsøk på å forstå uassistert fødsel som en uønsket trend

0
3
Enhver bekymring for uassistert fødsel er disproporsjonal med de reelle størrelsene på problemene knyttet til fødselsskader i Norge, mener innleggsforfatteren.

Gitt Torgrim Sørnes’ definisjon har uassistert fødsel pr. se ingen dødelighet.

Publisert: 04.11.2025 19:14

Den pensjonerte overlegen Torgrim Sørnes definerer i Aftenposten 22. oktober fødsel som «en normal, fysiologisk prosess», ikke en sykdom. Dette burde også ha vært utgangspunktet for hans vurdering av uassistert fødsel, men det er det ikke.

Sørnes kritiserer overbehandling i systemet, men retter hovedpoenget sitt mot fødsler som skjer i fravær av helsepersonell. Han kaller hjemmefødsel uten faglig assistanse for en «risikosport» og antyder at medisinsk fødselshjelp ville ha redusert risikoen.

Det stemmer at en frifødsel ikke er risikofri, men mengden er først relevant etter at han har avklart hvilken type risiko han viser til. Naturlig eller påført?

Normal, fysiologisk prosess

Sørnes overser at fødsel uten faglig assistanse er så nær man kommer fødsel som normal, fysiologisk prosess. Den finner sted i et miljø uten inngrep og «iatrogene forhold», altså det som gjør at en fødsel går fra å være noe fysiologisk til å bli et «medisinsk prosjekt», slik han uttrykker sin fortvilelse over.

Det stemmer at praksisen er marginal

Sørnes påpeker at tallene for uassisterte fødsler under våre forhold er «så små at avvikene ikke kan vurderes statistisk». Det stemmer at praksisen er marginal. Det er likevel irrelevant, for en statistikk som skulle fastslå dødeligheten av uassistert fødsel, vil stå i direkte konflikt med den fødselsdefinisjonen Sørnes ønsker å basere seg på. Definisjoner kommer forut for innhenting av statistikk.

Fysiologiske prosesser opprettholder livet. De er i seg selv hverken skadelige eller dødelige, med unntak av den fysiologiske dødsprosessen og prosesser knyttet til utvikling av sykdom.

Sørnes uttrykker imidlertid at «en fødsel er hverken traume eller sykdom». Den logiske slutningen er dermed at det alltid må være en annen årsak til et skadelig eller dødelig utfall enn at denne prosessen fant sted uten medisinsk assistanse. Dette påpeker han aldri.

Gitt Sørnes’ definisjon har uassistert fødsel pr. se ingen dødelighet.

Disproporsjonal bekymring

Enhver bekymring for uassistert fødsel er disproporsjonal med de reelle størrelsene på problemene knyttet til fødselsskader i Norge.

Pr. nå er det 40 individer i året (gitt ett foster) som gjennomlever planlagt, uassistert fødsel. Mens frarøvelsen av en fysiologisk prosess potensielt rammer de 100.000 (gitt ett foster) som føder og blir født i systemet. Disse opplever også ulik grad av skade, illustrert gjennom de 45 millionene i pasientskadeerstatning utbetalt i kategorien fødselsrelaterte skader hittil i år. I tillegg viser en undersøkelse at 15.000 av 50.000 kvinner ha blitt feilbehandlet i fødselsomsorgen på et år, og vi hører også tragiske enkelthistorier.

Sørnes legger opp til å diskutere overbehandling, skader påført av helsepersonells behandling og intervensjoner «nedfelt i et diktat fra veiledere og prosedyrer». Men han lar denne viktige problemstillingen avspore i nok et feilslått forsøk på å forstå uassistert fødsel som en uønsket trend.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no