Nordområdene er ikke Ukraina – men faren er reell

0
1
Som forsker ønsker jeg gjerne å forstå Russland som mer enn en monolittisk aktør, og heller som et land med ulike og til dels motstridende interesser, skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra Cold Response.

Krig i nordområdene er ikke uunngåelig eller nært forestående. Men potensialet er klart høyere i dag enn det var for bare noen få år siden.

Denne uken ble årets største militærøvelse i Arktis – Cold Response – avsluttet i de norske nordområdene. Aldri før i moderne tid har faren for krig med Russland vært høyere. Men hvordan vil en krig kunne oppstå i nord?

Hvem som tjener på en konflikt, avhenger av hvem som er subjektet og tidshorisonten – «Russland» som stat, det russiske militæret, eller den russiske presidenten Vladimir Putin personlig, på kort og på lang sikt.

Hvem tjente på invasjonen av Ukraina? Ingen, vil kanskje det innlysende svaret være. Like fullt valgte Russland å invadere i 2022, enten ved feilberegning eller i troen på at de kunne oppnå noe de ikke klarte.

En begrenset operasjon?

Våre nordområder og det europeiske Arktis er ikke Ukraina. Likevel finnes det flere tenkelige scenarioer hvor Russland kan vurdere en begrenset operasjon som fordelaktig. Slike kan ligge under terskelen for åpen krig, for eksempel å kutte en kabel eller gjennomføre mer målrettede sabotasjeaksjoner hvor Russland samtidig påberoper seg uskyld.

Russland kan også se seg tjent med noe større. Som for eksempel ved at et fartøy fra Nordflåten som griper inn under påskudd av å «beskytte» russiske borgere når den norske Kystvakten inspiserer et russisk fiskefartøy rundt Svalbard. Hva ville målet vært? Ett kunne vært å trekke oppmerksomhet bort fra andre problemer, som hva som skjer på grensen til Ukraina, i Transnistria, Moldova eller annetsteds.

Det finnes flere scenarioer hvor vi kan ende opp i konflikt i nordområdene, og der Russland i en forvrengt virkelighetsforståelse kan oppfatte en «gevinst» ved dette

Et annet kunne vært å teste Nato-medlemmers respons for å skape splittelse eller vise uvillighet til å svare. Et siste mål kunne vært å tvinge frem diplomatiske kompromisser i avgrensede politiske spørsmål. I tillegg må vi ta høyde for at saker i Russland kan bli politisert eller kapret av ekstreme fraksjoner i Kremls beslutningsapparat, som igjen fremprovoserer en konfliktskapende handling fra russisk side.

Presse på?

Vi kan også legge til et annet scenario, foruten en storskala Nato–Russland-krig: En alliert – for eksempel USA – kan bestemme seg for å presse på for økt militær tilstedeværelse i Grønland, Nord-Atlanteren og på Svalbard. Et slikt scenario er ikke lenger utenkelig. I Norge ser vi også uttalelser fra enkelte politikere som vil øke norsk militært fotavtrykk på Svalbard ved å «forhåndslagre» materiell der i tilfelle krig.

Slike initiativer, enten fra USA eller fra Norge, vil bli tolket i Moskva som første skritt mot innringing og kontroll av Kolahalvøya. Dette kan fremprovosere mottiltak fra Russland på Svalbard under det påskudd å opprettholde Svalbardtraktatens prinsipper og sikre det Russland omtaler som den «demilitariserte» sonen der.

Krig i nordområdene er ikke uunngåelig eller nært forestående. Men potensialet for slike hendelser er klart høyere i dag enn det var for bare noen få år siden.

Militarisering?

Som forsker ønsker jeg gjerne å forstå Russland som mer enn en monolittisk aktør, og heller som et land med ulike og til dels motstridende interesser. Et land hvor politikerne vektlegger rasjonalitet og har et grunnleggende ønske om stabilitet. Likevel frykter jeg at militariseringen av russisk samfunn og politikk har endret intern logikk, slik flere Russland-eksperter allerede påpeker. Denne utviklingen øker risikoen for at konflikter blir mer sannsynlige, også i våre nordområder.

Oppsummert: Det finnes flere scenarioer hvor vi kan ende opp i konflikt i nordområdene, og der Russland i en forvrengt virkelighetsforståelse kan oppfatte en «gevinst» ved dette. Like farlig er muligheten for at vi går i søvne inn i konflikt fordi vi ikke setter oss inn i nyansene om hva som skjer i nordområdene, og hva Russland eventuelt ønsker å oppnå.

Både norske og vestlige beslutningstagere må ta dette på alvor, uten å automatisk trekke inn Kina eller ressurskappløp når de skal snakke om «Arktis». Vi må skille mellom ulike arktiske områder, de konkrete sakene og – i et norsk perspektiv – hvilke faktorer som virkelig kan utløse konflikt i nord.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no