Norge står i fare for å bli stengt ute

Mer og mer av rompolitikken i EU er blitt sikkerhetspolitikk. Det er dårlig nytt for Norge.

Vi er blitt helt avhengig av satellittene og de digitale nettverkene de er en del av for å få samfunnet til å gå rundt. Det gjelder tjenester vi tar for gitt, alt fra betalingsoverføringer og strømforsyning til navigasjon og kommunikasjon. Små land som Norge har ikke slike satellittsystemer. Vi har derfor knyttet oss opp mot internasjonale nettverk, og EU er vår viktigste partner.

Dagens romavtale med EU utløper i 2027. Og siden Norge ikke er EU-medlem, er vi heller ikke en del av unionens felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, CFSPCFSPCommon Foreign and Security Policy.

Norges utfordring er at det «i liten grad finnes gode alternativer til EUs romaktiviteter». Det heter det i en rapport laget for regjeringen av forskere ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Rapporten beskriver hvordan EU har tatt en tydeligere rolle som sikkerhetspolitisk aktør. Også rompolitikken knyttes tettere til strategisk selvbestemmelse (autonomi/selvråderett). EU tar en sterkere rolle innen sikkerhet og forsvar. Én viktig grunn til det er usikkerheten knyttet til USA.

Alt dette visker ut skillet i EU mellom hva som er sivilt eller militært. Dermed skjerpes grenseoppgangen mot land som ikke er medlemmer – som Norge.

Mer uavhengig av USA

– Mye av internasjonal politikk er flyttet ut i de globale allmenningene. Til verdensrommet, de åpne havene og polene, sier Marianne Riddervold til Aftenposten. Hun er forsker 1 ved Arena, Universitetet i Oslo og ved Nupi. Sammen med seniorforsker Lars Gjesvik ved Nupi har hun ledet arbeidet med rapporten.

Hun forteller at EUs romaktiviteter fra 2028 vil være inkludert elementer som også har sikkerhets- og forsvarspolitiske formål og bruksområder. Det er en viktig del av EUs forsøk på å oppnå strategisk autonomi, som også betyr å bli mer uavhengig av USA.

Marianne Riddervold

Forsker 1 (bistilling) ved Nupi, forsker 1 ved Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo og Senior Fellow ved University of California, Berkeley.

– Når EU utvikler politikk som på denne måten spenner over flere sektorer, blir Norges tilknytning til EU blir mer utfordrende.

Hun mener den nye sikkerhetspolitiske hverdagen gjør europeisk samarbeid viktigere for små land som Norge. Det blir for krevende å skulle stå på egne ben.

Nupi-forskerne fastslår at risikoen ved ikke å delta – i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og usikkerheten rundt USA – er høy.,

– Det er ikke noen vei utenom EU, sier Riddervold.

Klar anbefaling til regjeringen

Hovedfunnet i rapporten er at Norge har hatt stor nytteverdi av å delta i EUs romprogram. Og at det i liten grad finnes gode alternativer til EUs romaktiviteter.

Men EØS-avtalen er ikke en tilstrekkelig inngangsbillett i seg selv. For å bli med, vi det trolig kreve enda en særavtale med EU. Dem har vi allerede flere enn 100 av.

Det forutsetter en lang prosess hvor EU-kommisjonen både har tid og interesse av å få Norge med. Og at ikke enkeltland i EU stikker kjepper i hjulene for Norge.

Prisen for å delta i EUs romaktiviteter fra 2028 til 2034 vil være minst 19 milliarder kroner. Men det vil gi verdier tilbake til norsk romforskning og romindustri.

Vi er avhengige

Fire viktige tjenester vi henter fra rommet er i Norge definert som grunnleggende nasjonale funksjoner:

• Satellittbasert overvåking og jordobservasjon
• Romovervåking
• Posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse
• Satellittbasert kommunikasjon

Tilgang på korrekt tid og posisjon er grunnleggende for digitalisering og synkronisering av datasystemer.

Regjeringen vil ha «høypresis» norsk tid

Dersom sentrale satellittbaserte tjenester faller bort, får det store konsekvenser for samfunnets funksjonsevne. Det får også raskt konsekvenser for totalforsvarets evne til å understøtte Forsvaret. Togsignaler, styring av strømforsyning og pengetransaksjoner kan slutte å virke.

Norge har ingen reserveløsning for å tilgjengeliggjøre presis tid uten
satellittsignalene. Det kan ha store følger i mange sektorer.

Norsk sikkerhetsmyndighet (NSMNSMNSM arbeider med nasjonal forebyggende sikkerhet og er en av Norges tre hemmelige tjenester. ) anbefalte i fjorårets risikoanalyse at Norge selv bør etablere en nasjonal tidstjeneste. Dette for å gjøre norske virksomheter uavhengig av globale satellittbaserte navigasjonssystemer (GNSS) på utenlandske hender.

Regjeringen fulgte senere opp i en nasjonal sikkerhetsplan der det heter at den «vurderer å bygge en nasjonal tjeneste for distribusjon av nøyaktig tid».

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no