Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) reiser tirsdag til Genève for å lansere Norges kandidatur til FNs menneskerettighetsråd.
– En plass i rådet vil gi Norge en plattform for å styrke menneskerettighetene globalt, sier utenriksminister Barth Eide i en pressemelding mandag kveld.
– Med en plass i FNs menneskerettighetsråd kan vi bidra konstruktivt og bygge støtte for saker som er viktige både for Norge og for verden, fortsetter han.
FNs menneskerettighetsråd har som mandat å sette i gang undersøkelser hvor stater stilles til ansvar for menneskerettighetsbrudd.
Første gang på 16 år
Valget er neste år for et kandidatur som varer fra 2028 til 2030, opplyser Utenriksdepartementet til NTB.
Ifølge UD vil Norge bruke et eventuelt medlemskap for å verne om folkeretten og motvirke en ytterligere svekkelse av menneskerettigheter.
– Menneskerettighetene er under et enormt press. En varig svekkelse av disse rettighetene andre steder i verden er også en svekkelse av dine og mine rettigheter, sier Barth Eide.
Det var fra før kjent at utenriksministeren skulle reise til Genève for å delta på åpningen av FNs menneskerettighetsråds 61. sesjon tirsdag.
Norge satt sist i rådet ifra 2010 til 2012.
Kraftig advarsel fra Guterres
Rådets 47 medlemmer er gruppert basert på fem ulike regioner, som har et fast antall medlemmer. Regionen Vest-Europa og andre, som Norge er valgbar innenfor, har neste år to åpne plasser.
Menneskerettigheter er under kraftig angrep over hele verden, advarte FN-sjef António Guterres i forbindelse med åpningen av FNs menneskerettighetsråds sesjon mandag. Han mener de mektigste landene ofte er de verste.
– Rettsstaten presses ut av maktstyret, sa Guterres i Genève.
– Angrepene kommer ikke fra skyggene eller overraskende. Det skjer i åpent lende – og ledes ofte av dem med mest makt, sa han ifølge nyhetsbyrået AFP.
Gaza og Ukraina
Det er ikke bare i konfliktområder at menneskerettighetene er under press, sa generalsekretæren og advarte om at hvis menneskerettighetene kollapser, så følger alt annet etter.
Samtidig trakk han fram at det er på høy tid at Russlands blodbad i Ukraina tar slutt. 15.000 sivile har blitt drept de siste fire årene, sa Guterres.
Også på den palestinske Gazastripen foregår det grove brudd på menneskerettighetene og folkeretten, slo han fast. Tostatsløsningen får også stadig mindre støtte, noe han ikke mener bør tillates av det internasjonale samfunnet.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
