NVE-sjef Kjetil Lund har anslått at kommuner har sagt nei til 10-15 terawattimer (TWh) vindkraft, og advart om at dette kan få store konsekvenser.
Norge har i dag et betydelig kraftoverskudd på 22 TWh. Men bare til tiltakene som Miljødirektoratet har anbefalt for å nå Norges lovfestede 2050-klimamål, trengs det mellom 55 og 96 TWh.
– Jeg synes jeg har en plikt til å si fra om dette, sa Lund nylig til E24.
Lund får støtte fra Statkrafts konserndirektør for Norden, Pål Eitrheim.
– Jeg deler den bekymringen Kjetil Lund gir uttrykk for. De valgene kommunene tar i dag får konsekvenser først om mange år, sier Eitrheim til E24.
Direktør for Norden i Statkraft.
Les også
Vindkraft stanses: – Synes jeg har en plikt til å si fra
Viser til konkurranseevnen
Statkraft jobber med vindkraftprosjekter flere steder i landet. Selskapet leverte nylig sin første konsesjonssøknad på ti år for Moifjellet i Bjerkreim kommune i Rogaland.
Eithreim mener at Norge trenger mer kraft, blant annet for å kunne omstille samfunnet og sikre at næringslivet har akseptable priser.
– Det som står på spill her, er Norges konkurranseevne, sier han.
– Det er også viktig å trekke frem de kommunene som lykkes. Vi ser at kommuner stiller krav til utbyggerne, og det ønsker vi velkommen, sier Eitrheim.
– Mer og mer krevende
Det er mye diskusjon rundt vindkraft. Den kan gi betydelige inntekter til kommunene, men påvirker blant annet lokalmiljø, natur og reindrift.
Kommunene har fått mer makt i slike saker, og kan nedlegge veto i flere omganger.
– Det blir mer og mer krevende for enkeltkommuner å sitte med dette ansvaret. Det er viktig at alle aktører tar ansvar i kraftpolitikken og gir den nødvendige støtten til lokalpolitikerne, sier Eitrheim.
Ordfører Runar Flåt Granheim (Ap) i Bygland hevdet nylig overfor Europower at folk blir trakassert, utskjelt og sosialt utestengt i debatten om vindkraft. Han mener det blir for krevende for lokalpolitikere å skulle stå i stormen rundt vindkraften.
– Den belastningen lokalpolitikerne står i må bli synlig for folk. Det er rystende å høre hva ordføreren i Bygland forteller om hets rundt vindkraften, sier Eitrheim.
– Bør kommunene beholde vetoretten?
– Kommunene har åpenbart en ekstremt viktig rolle å spille i disse diskusjonene. Så får vi se på hvilke tiltak som må gjøres for å få fart på utbyggingene.
– Uheldig
NHO-sjef Ole Erik Almlid mener det bør innføres et undersøkelsesansvar i kommunene.
– Når kommuner sier nei før konsekvensutredning og før fakta er lagt på bordet, tar vi beslutninger på et for svakt grunnlag. Det er uheldig, fordi kraft- og nettilgang er avgjørende for bedrifter i hele landet, sier Almlid i en kommentar.
En slik plikt vil kunne gjøre det lettere for politikerne, tror Almlid.
– Kommunepolitikere står ofte i svært krevende saker, med stort press og stor polarisering lokalt, sier han.
– Samtidig må vi gjøre det mer attraktivt å si ja, blant annet ved at vertskommuner får tidligere del i inntektene fra kraftutbygging, sier Almlid.
Kommunene har fått mer penger enn før. Produksjonsavgiften ga i 2024 over 300 millioner til 45 kommuner med vindkraftverk, ifølge NVE.
Administrerende direktør i NHO.
– Kontraproduktivt
– Dette maset fra NHO og kraftbransjen om å tvinge kraftproduksjon på kommunene er kontraproduktivt, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
Hvis bransjen skal klare å få aksept for noe ny kraftutbygging må de bruke god tid og ha gode prosesser for å finne de beste områdene, mener han.
– Og de områdene er ikke i inngrepsfri natur, sier Gulowsen.
– Nå er det i for stor grad tvang og bestikkelser som er metoden. Det er ikke veien å gå. Iblant forstår bransjen det, men altfor ofte kommer det utspill som minner om tvang og bestikkelser.
– Noen kommuner sier nei allerede før de har utredet vindkraft. NHO vil ha undersøkelsesansvar i kommunene. Hva tenker du om det?
– Jeg syns utredningsplikt er håpløst. Ingen kommuner skal tvinges til å utsette sine innbyggere for å forholde seg til en utredning av noe som er fullstendig urealistisk, sier Gulowsen.
– Men det er også rart at kommuner vedtar forbud mot visse teknologier. De fleste kommuner har et industriområde eller en vei der det kan stå en vindturbin. Samtidig kommer slike vedtak ofte etter negative erfaringer med uakseptable prosjektforslag, sier han.
Leder i Naturvernforbundet.
– Ikke noen magisk løsning
Landssammenslutninga av vindkraftkommuner (LNVK) har etterlyst mer penger til kommunene. Eitrheim i Statkraft tror det er flere svar på hva som kan sikre økt aksept.
– Det handler om mange ting, det finnes ikke noen magisk løsning her. Det å få aksept for vindkraft krever involvering og mye lokalt fotarbeid for å informere. Kommunene har fått større incentiver enn før, og det tror jeg er viktig, sier han.
– Men er det for sent, har motstanden vokst seg for stor?
– Vi opplever at vi har god dialog med kommuner i uike deler av landet. Jeg er opptatt av å jobbe med kommuner som ønsker å jobbe med oss, og som ser viktigheten av å ta ansvar og få mer kraft inn i markedet. Jeg er fortsatt optimistisk, sier Eitrheim.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
