Nye regler for å bli tatt opp i førstegangstjenesten fra neste høst

Forsvaret trenger flere folk. Nå kan helsekravene for førstegangstjenesten bli redusert.

I flere år har Forsvarets sanitet jobbet med muligheten for å endre helsekravene til førstegangstjenesten.

– Vi skal lage et regelverk som skal gjelde for alle i Forsvaret. Det er mange hensyn å ta, men vi ser at noe av regelverket har vært for strengt hittil, sier militærlege og major Lina Linnestad ved Forsvarets sanitet.

Hun leder arbeidet med å revidere kravene til førstegangstjenesten- og Forsvaret for øvrig.

Detaljene skal være klare på vårparten 2026.

– Forsvaret ønsker en mer praktisk tilnærming til helsekravene. Motivasjon og funksjonelle krav vil bli viktigere enn diagnoser, så lenge sikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt, sier militærlegen.

De som skal inn i førstegangstjenesten neste høst, vil møte på de nye opptakskravene.

Da vil noen av de som tidligere ikke ville kommet inn på grunn av diagnoser, kunne gjøre det likevel.

Slik vurderes helse

Alle som tas inn til førstegangstjeneste må gjennom Forsvarets rekruttutdanning.Forsvarets rekruttutdanning. Den har åtte ukers varighet og er den samme for alle.

– De lærer basisferdigheter som skyting, stridsteknikk og overlevelse. Det er fysisk krevende, lite næring og søvn. Dette må vi tenke på, når vi lager regelverket. De som har hatt mye muskel- og skjelettplager fra før av, kan ofte bli verre, sier Linnestad.

– Hvilke andre helsetilstander kan forverres under rekruttutdanningen?

– Generelt er alle helsetilstander påvirkelige av stress. En hudlidelse som psoriasis kan få et oppbluss av veldig mye stress – som mange situasjoner i Forsvaret bringer med seg.

Hun sier videre:

– Erfaring viser også at de som har lav motivasjon for førstegangstjeneste ofte opplever mye større grad av stress. Hvis de har helseplager fra før, blir de ofte forverret av tjenesten. Men det er verneplikt for alle, så motivasjon alene er absolutt ikke avgjørende.

– Men hvis helsetilstanden setter en person i en vippeposisjon, vil vi se på motivasjon som en ekstra faktor, sier Linnestad.

Forsvarets sanitet har opprettet en egen ADHD-gruppe som blant annet ser på klagesaker fra personer som ikke er bli valgt ut til førstegangstjeneste.

– Vi har mange diskusjoner rundt ADHD.

Større aksept for medisiner

Ifølge Forsvarsloven bestemmer Forsvaret hvem som er helsemessig skikket til oppdrag. Forsvaret fokuserer ofte på hvor godt en person fungerer: Hvis man klarer rekruttskolen, har man tålt treningen der og å være ute om natten.

– Men så er det mange medisinske tilstander, der man ikke fungerer uten medisiner. Vi vet at vi i krisesituasjoner kan få dårlig tilgang på legemidler. Derfor må vi også vurdere helsen i slike situasjoner. En med epilepsi kan fungere hundre prosent i tjenesten, men risikoen kan bli kjempehøy uten tilgang på faste medisiner.

Også astma er en tilstand de vurderer.

– Hvis man klarer seg greit uten medisiner en stund, kan vi se mildere på astma i denne sammenheng. Samtidig skal vi ikke utsette ungdom for alvorlige konsekvenser av en sykdom de har, sier Linnestad.

Noen ryker ut på rekruttskolen på grunn av belastningsskader i knær. Sliter man med å fungere i en idrett eller blir hemmet ved fritidsaktiviteter, vil det antagelig også fungere dårlig i førstegangstjenesten. Dette vil sannsynligvis ikke endres fra neste år.

– Hva blir forskjellen fra tidligere regler og slik de vil fremstå fra 2026?

– Det blir nok litt større aksept for å bruke medisiner i førstegangstjenesten. I alle fall om det ikke blir katastrofe å måtte være uten tilgang på dem en periode.

De vil også se på hvordan hver enkelt kan plasseres på mest mulig hensiktsmessig tjenestested og tidligst mulig.

– Hvis man for eksempel har en håndeksem som slår ut i kulde, kan man kanskje tjenestegjøre et annet sted, sier militærlegen.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no