Oljeprisen stiger videre tirsdag, etter ny uro i Midtøsten i kjølvannet av USA og Israels angrep på Iran i helgen.
Tirsdag har nordsjøoljen Brent på det meste vært oppe i over 85 dollar fatet i spotmarkedet.
Det er den høyeste prisen siden midten av 2024, ifølge Infront. Prisen på råolje er opp seks dollar for dagen, og har steget 39 prosent så langt i år.
Les også
Krig og børsuro: Dette bør du gjøre nå
DNB Carnegie-analytiker Helge André Martinsen utelukker ikke høyere priser.
– Det er høyst upredikerbart. Men for hver dag Hormuzstredet holdes stengt vil det være oppsidepress på olje- og gassprisene, sier han.
– Kan prisen stige til 90 eller 100 dollar?
– Hvis det vedvarer, så kan den jo det, sier Martinsen.
Gassmarkedet er enda mer sårbart for forstyrrelser enn oljemarkedet, påpeker analytikeren. Dagens gasspriser i Europa tilsvarer en oljepris på rundt 110 dollar fatet, hvis man ser på hvor mye energi man får for pengene.
– Gassen steg 40 prosent i går, og er opp nesten 30 prosent i dag. Det er ganske hissig oppgang. Til sammenligning er oljeprisen opp 17-18 prosent siden krigen startet.
Oslo Børs faller kraftig tirsdag, men oljeaksjene trosser nedgangen. Både Equinor, Aker BP og Vår Energi stiger.
Analytiker i DNB Carnegie
Les også
Doblet gasspris i Europa i år: – Voldsomme bevegelser
– På vei mot 100 dollar
«Brent er nå uunngåelig på vei mot 100 dollar fatet eller høyere med mindre Trump finner en utvei, eller med andre ord trekker seg», skriver Bjarne Schieldrop i SEB et notat.
«Så langt virker svaret hans å være å doble innsatsen», skriver han.
Sjefanalytiker for råvarer i SEB
Samtidig stiger amerikanske bensinpriser, påpeker SEB-analytikeren. Han spør om Trump kan ha ødelagt resten av presidentskapet sitt.
«Denne krigen ser ut som den går helt av sporet på en måte han ikke hadde forventet», skriver Schieldrop.
Han påpeker at Iran neppe vil klare å stenge Hormuzstredet helt.
«Men den konstante risikoen for å bli truffet og dermed redusert flyt vil gjøre mye for å øke oljeprisen videre», skriver Schieldrop.
«Olje er Irans foretrukne våpen, og det retter seg direkte mot Trumps mellomvalg. En viktig del av slagmarken for Iran er dermed ved USAs bensinpumper», skriver Schieldrop.
– Det er nøkkelen
En betydelig andel av global olje og flytende naturgass (LNG) passerer daglig på skip gjennom Hormuzstredet, hvor Oman og Emiratene ligger på den ene siden og Iran på den andre.
En del land i Midtøsten begynner allerede å slite med lagerkapasitet for oljen sin, påpeker Martinsen.
– Det er nøkkelen her. Olje kan produseres til lager, og så kan du få en flush av eksport i etterkant hvis stredet åpnes. Da har du ikke tapt noe olje, bare flyttet leveransene i tid, sier han.
– Neste steg med forstyrrelser blir hvis man må stenge ned olje- og gassproduksjon i Midtøsten fordi innenlandske lagre er fulle. Da har du mistet fat. Det siste steget er hvis du får angrep på olje- og gassinfrastruktur i regionen. Da kan du også miste fat.
– Risiko for nedstengninger
Iran truer med å angripe tankskip som passerer Hormuzstredet, og det skaper utfordringer.
– Til å begynne med var reaksjonen på krigen forsiktig. Nå begynner man å se risiko for nedstengninger av produksjon som følge av at man ikke får flyttet oljen ut av området, sier Martinsen.
– Det er snakk om at Basra i Irak vil ha fulle lagre om noen få dager, det er en stor eksporthub. Dette vil bli viktigere og viktigere for hver dag som går.
Situasjonen kan gå begge veier, påpeker DNB Carnegie-analytikeren.
– Man kan få en ytterligere eskalering. Men nå har Kina vært ute og bedt alle parter om å dempe situasjonen, og de kommer nok til å legge betydelig press på Iran for å sikre olje- og gasstrømmen ut av Persiabukta, sier han.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
