Oljetopp om energiprisene: – Ikke godt for noen

0
1

– Den situasjonen verden og kjøperne av energi befinner seg i er ikke bra, sier Kristin Kragseth.

Petoro-sjefen la denne uken frem resultatet for fjoråret. Det statlige selskapet dro inn 234 milliarder kroner fra olje- og gassfelt på norsk sokkel som staten eier.

Det er det tredje høyeste tallet noensinne, og økte energipriser kan gjøre 2026 til enda et godt år. Men bakteppet er dystert, med en dramatisk krig i Midtøsten.

– Det er en forferdelig situasjon, sier Kragseth.

I tillegg til menneskelige lidelser skaper krigen også uro og usikkerhet i energimarkedet.

– Vi er veldig bekymret. Både for hvor lenge dette skal vare, hvor store skadene vil være og hvor lang tid det vil ta før man kan komme til en slags enighet om å få produksjonen i gang igjen og få energien til markedet, sier Petoro-sjefen.

De siste dagene har krigen blant annet rammet verdens største gassfelt South Pars i Iran og det enorme LNG-produksjonsanlegget Ras Laffan i Qatar. Det kan føre til langvarige skader og effekter på energiprisene, advarer eksperter.

– Vi snakket akkurat om hvor lang tid det tok å få LNG-anlegget på Melkøya i gang igjen etter at det brant der i 2020, sier Kragseth.

Der startet produksjonen først opp igjen i 2022.

Bilde av Kristin F. Kragseth
Kristin F. Kragseth

Administrerende direktør i Petoro.

– Ikke godt for noen

Vedvarer de høye olje- og gassprisene, vil det kunne føre til enda høyere inntekter for staten.

– Det er usikkert hvor lenge energiprisene vil holde seg høye. Men det er ikke godt for noen, heller ikke Norge, sier Kragseth.

– Selv om pengene strømmer inn i våre kasser, er vi helt avhengig av verden rundt oss. Europa er vår viktigste samarbeidspartner både når det gjelder handel og verdier.

Hun frykter konsekvensene for Norges importavhengige handelspartnere i Europa. I 2024 importerte EU-landene energi for 427 milliarder euro.

– Vi får store inntekter, men det er ikke bra at alt blir dyrere og at dette går ut over Europas industri. Europa er vår viktigste samarbeids- og handelspartner, sier Kragseth.

Dette vil ramme kjøpekraften og arbeidsplasser i Europa. Inntjeningen i olje- og gassnæringen vil være høy, men alt blir dyrere og dette vil gå utover alle som skal kjøpe og selge sine varer. Vi lever i symbiose med Europa.

Venter større svingninger

Etter Iran-krigen har det også vært brå og store prissvingninger både for olje og gass.

– Vi må forberede oss på større svingninger, sier Petoros finansdirektør Jonny Mæland.

– Det har vært enorme svingninger i markedet i det siste. Energisikkerhet vil trolig få enda større prioritet, fremfor kostnader og bærekraft. Det er vanskelig å se konsekvensen av dette nå.

– Hva er den største faren nå, langvarig nedstenging av produksjon som vedvarer selv om Hormuz åpner?

– Produksjon må stenges ned når man ikke får fraktet den ut. I verste fall skades anlegg av angrep. Da vil det ta veldig lang tid, sier Mæland.

– Det vil bli en forsinkelse som vil påvirke prisene uansett om konflikten skulle være over i morgen.

– Hva kan bli priseffekten når Europa må overby Asia for å fylle opp lagrene sine, hvis Qatars enorme LNG-anlegg er nede?

– Det eneste vi vet er at prisen vil gå opp.

Frykter økte kostnader

Mæland frykter også for oljebransjens egne kostnader.

– Det vil til slutt slå ut i høyere inflasjon, hvis dette varer lenge nok, sier Mæland.

– Det vil påvirke vår næring som alle andre, når vi skal bygge ut og drive felt. Jo lenger dette varer, jo verre blir det. Sannsynligvis vil prisene legge seg høyere i lengre tid.

De siste årene har flere oljeprosjekter har blitt dyrere på grunn av inflasjon. Høye kostnader har blant annet gjort at Wisting-utbyggingen i Barentshavet først ble utsatt fra 2022 til 2026, og nå er den utsatt til sent i 2027.

Equinor har varslet grep for å kutte kostnadsnivået i bransjen.

– Norsk sokkel er moden. Vi går fra store funn og utbyggingsprosjekter til mer marginale og mindre forekomster, sa konserndirektør Kjetil Hove i Equinor til E24 nylig.

– Med den kostnadsøkningen vi har sett de siste årene, så blir det utfordringer med å få lønnsomhet i prosjektene hvis vi ikke gjør noe.

En EA-18G Growler tar av fra hangarskipet Abraham Lincoln, som del av USAs «Epic Fury»-operasjon.
En EA-18G Growler tar av fra hangarskipet Abraham Lincoln, som del av USAs «Epic Fury»-operasjon.

Venter fallende produksjon

E24 har skrevet flere saker om et ventet produksjonsfall på norsk sokkel.

– Våre prognoser viser at vi er på toppunktet for SDØEs produksjon. Så vil det falle gradvis, sier Mæland.

– Det kommer nye investeringer, men produksjonen er nå på over én million fat oljeekvivalenter per dag, og den vil falle. Mer og mer av produksjonen vil være gass. Troll er bærebjelken i dette.

Dagens produksjon ligger an til å mer enn halveres i løpet av neste tiår, men vil fortsatt være vesentlig, ifølge Kragseth.

– Mot slutten av 2030-tallet ligger vi fortsatt an til å produsere like mye som det Vår Energi eller Aker BP gjør i dag, så det vil fortsatt være en betydelig produksjon, sier hun.

Hun mener at Norge bør sikte mot det høyeste av tre scenarioer for produksjonen på sokkelen som Sokkeldirektoratet la frem i fjor.

– Det er et ansvar vi alle må ta. Nå er det alle mann til pumpene og gjøre det vi kan for å utnytte infrastrukturen på sokkelen maksimalt og levere det vi kan av energi til Europa. Ikke bare i dag, men i lang tid fremover. Vi må finne nye volumer, sier Petoro-sjefen.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no