Oslo fjerner Strandtjenesten. Da står ingen igjen når noen går under.
La oss være helt konkrete. Hvis et barn forsvinner under vann på Huk, Ingierstrand, Operastranda eller Hvervenbukta i sommer, er det ingen der. Ingen som følger med. Ingen som reagerer med én gang. Ingen som svømmer ut. Ingen som passer på.
Strandlivredderne er borte. Fjernet av Oslo kommune.
Det er realiteten etter byrådets beslutning i Oslo. Fra i sommer fjernes nesten hele Strandtjenesten. Fire av fem strender mister bemanning. Kun Sørenga blir igjen. Og da må vi stille det ubehagelige spørsmålet nå, før noe skjer:
Hvem tar ansvaret når den første drukningen kommer?
De ser før andre ser
Hver sommer fylles Oslos strender av liv. Barn løper barbeint over svaberg. Ungdom hopper fra brygger. Turister går rett uti fjorden uten å kjenne kulde, strøm eller dybde. Foreldre sitter noen meter unna og tror noen passer på.
Det har de hatt rett i. I over 30 år har strandlivreddere fra Norges Livredningsselskap stått i vannkanten. Ikke som service. Ikke som trivselstiltak. Som beredskap. De ser før andre ser. De reagerer før panikken sprer seg. De er ute i løpet av sekunder.
Det er derfor det går bra.
Tallene er ikke til å misforstå. De siste fem årene har Strandtjenesten i Oslo:
- Reddet 89 mennesker fra direkte drukningsfare
- Gjennomført tusenvis av forebyggende inngrep
- Hatt null drukninger på strender med bemanning
Null.
Ikke fordi Oslo-folk er mer forsiktige. Men fordi noen faktisk står der og griper inn. Når du fjerner den tilstedeværelsen, fjerner du også sikkerheten. Det er ikke politikk. Det er fysikk. Det er en realitet.
Lydløs drukning
Det mest paradoksale er tidspunktet. Oslo har aldri hatt mer bruk av strendene enn nå. Flere barn. Flere unge. Flere turister. Flere som ikke kan svømme godt nok. På steder som Hvervenbukta vet vi at mange er førstegenerasjonsbadere med lavere svømmeferdigheter. Nettopp der er risikoen størst.
Likevel er det nettopp disse stedene som nå mister Strandtjenesten. Internasjonal kunnskap er tydelig: Synlig tilstedeværelse redder liv. Oslo velger å fjerne den.
Strandtjenesten er like grunnleggende som gatelys, brøyting og ambulanser
Og hva er alternativet?
Ingenting.
Når Strandlivredderne forsvinner, finnes det ingen reserve. Ingen som overvåker vannet. Ingen som oppdager den stille drukningen. Ingen som er ute før det er for sent. Drukning er ikke som på film. Det er stille. Ofte lydløst. Folk går bare under.
Da hjelper det lite at ambulansen kommer 5–10 minutter senere.
Da må noen allerede være der.
Dette handler ikke om en organisasjon. Det handler om ansvar.
Byrådet må snu
Strandtjenesten er like grunnleggende som gatelys, brøyting og ambulanser. Vi forventer at samfunnet stiller opp der risikoen er størst. Det gjør Oslo nå mindre av.
Så spørsmålet står igjen:
Når den første alvorlige ulykken skjer på en strand som tidligere var bemannet, hvem forklarer det til familien? Hvem sier at dette var en «prioritering»? Hvem tar ansvaret?
Vi ber byrådet snu før sommeren. 89 reddede liv er ikke statistikk. Det er 89
mennesker som kom hjem. Neste gang kan det være ditt barn.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
