På sju måneder har Støre snudd. «Mageplask» da Solberg prøvde, mener forsker.

Så sent som i mai i år mente statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at regjeringen ikke trengte å endre på måten de jobber med sikkerhetsspørsmål på. Nå har de snudd.

Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi ble lagt frem av Støre i mai i år.

Aftenposten stilte da spørsmål til statsministeren om hvorfor regjeringen hadde valgt ikke å etablere posisjonen som nasjonal sikkerhetsrådgiver, som mange av Norges nærmeste allierte har.

– Det har vi vurdert og kommet til at det ligger ikke noen automatisk kvalitet i å endre på måten vi jobber med sikkerhetsspørsmål, svarte Støre.

Statsministeren fulgte opp med å si at det i Norge er «sterk tradisjon for at departementene og myndighetene har ansvar og skal ta det på alvor».

– Og så har vi styrket Statsministerens kontors kapasitet til å følge opp og koordinere det. Vi har et regjeringens sikkerhetsutvalgregjeringens sikkerhetsutvalgRegjeringens sikkerhetsutvalg er et fast utvalg i regjeringen som diskuterer og avgjør viktige graderte spørsmål vedrørende sikkerhet og beredskap., som møtes oftere og grundigere enn før. Jeg har også i min politiske stab og i min embetsstab folk med ansvar som kan møte nasjonale sikkerhetsrådgivere i andre land. Så det ivaretar godt måten Norge løser dette på, sa han.

Nå har imidlertid Støre snudd.

Behandler stadig flere saker

Norge har tradisjon for å holde på sektorprinsippet, der den enkelte statsråd, med tilhørende departement, implementerer sikkerhet slik de finner det for godt i sin sektor.

Mandag ble imidlertid Thomas Boe Hornburg (52) utnevnt til ny nasjonal sikkerhetsrådgiver, den første i Norge noensinne. Stillingen er plassert ved Statsministerens kontor.

Det opplyste SMK i en pressemelding.

– Det er en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og regjeringen behandler stadig flere saker knyttet til nasjonal sikkerhet, sier statsminister Jonas Gahr Støre. (Ap).

– Statsministerens kontor har en rolle som pådriver og koordinator for oppfølging av nasjonal sikkerhetsstrategi. Det tydeliggjøres nå ved at en av statssekretærene ved Statsministerens kontor får ansvar som nasjonal sikkerhetsrådgiver, sier han videre.

Hornburg skal være rådgiver til statsministeren i spørsmål som berører nasjonal sikkerhet og oppfølgingen av nasjonal sikkerhetsstrategi.

Formålet er å styrke oppfølgingen av nasjonal sikkerhetsstrategi.

– Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren vil være en pådriver og sørge for koordinering av arbeidet mellom departementene. I tillegg skal sikkerhetsrådgiveren koordinere SMKs oppfølging av nasjonal sikkerhetsstrategi, sier Støre i pressemeldingen.

Håper regjeringen unngår nytt mageplask

Anders G. Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) på Forsvarets høgskole har tidligere tatt til orde for at Norge trenger en nasjonal sikkerhetsrådgiver.

– Samordnings- og koordineringsbehovet har vært der hele tiden. Men det oppleves klart mer akutt i og med at vi er inne i den verste sikkerhetspolitiske situasjonen siden krigen. Da er det logisk å se om man kan organisere sikkerhetsarbeidet på en bedre måte og sikre at man får maksimal gjennomslagskraft for de viktigste sakene, sier han.

Romarheim sier at hvis sektor og departement styrer seg selv, uten et overordnet fagmiljø ved SMK, vil det mangle gjennomslagskraft ved uenigheter i sikkerhetsarbeidet.

Han vet ikke hvorfor regjeringen på kort tid har snudd i spørsmålet, men mener det er «veldig interessant» å se at både en Høyre og en Ap-statsminister har sett behovet.

– Solberg forsøkte å få inn noe som minnet om dette i 2013, da med Laila Bokhari i en koordinerende rolle. Men Solberg-regjeringen la ikke tyngde på å få det gjennom og visste nok ikke helt hva de ville. Det håper jeg Støre i sin andre regjeringsperiode vet, så dette ikke blir et nytt mageplask, sier han.

Anders G. Romarheim

Førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole/Institutt for forsvarsstudier (IFS),

Kaller motstand en «fallitterklæring»

– Er det motstand i embetsverket mot dette?

– Forrige gang ble friksjonen mest tydelig overfor Justis- og beredskapsdepartementet (JBD). Men JBD har i større og større grad inkorporert nasjonal sikkerhet i det sivile beredskapsansvaret som de har. Det er der grenseoppgangene blir vanskeligst.

– Mitt inntrykk er at heller ikke Forsvarsdepartementet har vært tilhengere. Men deres internasjonale tilsnitt gjør at de kanskje ser behovet for en slik koordinator til å kommunisere med toppen av andre lands nasjonale sikkerhetssektorer, sier han.

Han tror opprettelsen av rollen vil gjøre det lettere for andre lands nasjonale sikkerhetsmiljøer å kommunisere med den norske staten.

– Det er åpenbart, hvis vi klarer å få denne funksjonen til å fungere slik den gjør i andre land. Det er en fallitterklæring hvis vi sier at det som er mulig for andre forvaltningsmessig, ikke er mulig for Norge.

Romarheim presiserer at det er helt vesentlig med politiske vilje. Embetsverket og den politiske ledelsen må også være synkronisert hvis ordningen med nasjonal sikkerhetsrådgiver skal fungere. I tillegg trengs fagkompetanse på nasjonal sikkerhet og stabskraft, mener han.

Aftenposten har forsøkt å kontakte SMK for ytterligere kommentar, men SMK tar ikke telefonen.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no