Reagerer etter razzia

Det kan bli vanskelig for Konkurransetilsynet å felle Nettbil og Rebil, tror professor.

– Det er fristende å si at jeg hadde håpet Konkurransetilsynet hadde funnet mer alvorlige saker å gå etter.

UiO-professor Erling Hjelmeng er blant landets fremste på konkurranserett. Det er sider ved Konkurransetilsynets siste etterforskning han stusser over.

Saken handler om NettbilNettbilEn auksjonsplattform hvor forhandlere byr på biler som privatpersoner legger ut. og RebilRebilEn nettbasert bruktbilforhandler.. For to uker siden fortalte de selv at Konkurransetilsynet hadde gjennomført bevissikring hos dem.

E24 har sett kjennelsen hvor tilsynet ber om tillatelse til å gjennomføre razziaen. Den avslører at det handler om mistanke om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak.

Det er Google-annonser som er i fokus. Rebil har selv forklart at de for noen år siden aksepterte en forespørsel om ikke å by på merkenavnet til en annen aktør.

– Vårt inntrykk er at dette har blitt ansett som fornuftig og god forretningsskikk i de fleste bransjer, uttalte medgründer Gustav Tørnquist da saken sprakk.

Når man søker på et ord på Google, får man gjerne opp et utvalg sponsede treff før de «ekte» treffene.

Nå etterforsker altså Konkurransetilsynet om aktørene kan ha brutt konkurranseloven ved å enes om å ligge unna hverandres merkenavn.

– Litt marginalt

Dette høres ikke ut som en typisk konkurransesak, sier Hjelmeng. Han tar forbehold om at han ikke vet mer om den enn det som fremkommer i denne artikkelen.

Professoren slår fast med relativt stor sikkerhet at man i alle fall ikke har å gjøre med den mest alvorlige formen for lovbrudd. Det vil si at Konkurransetilsynet neppe kan påvise at praksisen har hatt som formål å skade konkurransen.

– Jeg tror heller det vil være et spørsmål om konkurransebegrensende virkning, sier han.

Virkningsbiten ligger til grunn også for dagligvarekjedenes milliardgebyrer. Den saken skal med tiden opp for retten. Hjelmeng poengterer at det ikke finnes noen kjente eksempler i Norge på at selskaper har blitt straffet for konkurransebegrensende virkning.

– Da må man se på hvordan konkurransen er i forhold til hvordan den ville vært uten avtalen. Jeg synes dette høres ut som en indirekte virkning og noe som er litt marginalt, sier han.

– Så hvis du var konkurransedirektør, så ville du ikke tatt initiativ til denne saken?

– Jeg skal ikke si det, det kan jo fort være en «smoking gun». Hvis jeg skulle gitt råd til selskapene, så ville det vært å ligge unna enhver kontakt med konkurrenter som ikke er absolutt nødvendig, og som ikke har en tydelig begrunnelse.

Bank Norwegian ble saksøkt

Spørsmålet om å annonsere på konkurrenters merkenavn i Google har allerede vært helt i Høyesterett, men da med et annet utgangspunkt.

Det var i 2018 at Bank Norwegian ble saksøkt av konkurrenter for å kjøpe Google-annonser for seg selv på deres merkenavn. De mente dette er i strid med markedsføringsloven.

Det er det ikke, konkluderte Høyesterett.

Hjelmeng poengterer at den saken ikke har betydning her.

– Hvis man sier at formålet med en avtale har vært å sørge for at man ikke bryter markedsføringsloven, så er ikke det et argument som vil være gyldig i en konkurransesak. Det er et forsvar som aldri har vunnet frem.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no