Reagerer på mulig momssmell: – Et alvorlig signal for mediebransjen

Torsdag kom nyheten om at Skatteetaten vil fjerne momsfradraget til VG+. Det får medieforskere til å steile.

Vend Marketplaces risikerer en skatteregning på en halv milliard kroner, som følge av en potensiell ileggelse av merverdiavgift på VG+ for perioden 2020 til 2024.

– Dette må bero på en uriktig forståelse av hva VG+ er, og det rokker ved den forutsigbarheten som er nødvendig for å opprettholde bærekraftige forretningsmodeller for redaktørstyrte medier, sier dinansdirektør Stine Halla i Schibsted, dagens eier av VG.

– Etter vårt syn oppfyller VG+ tydelig kravene til nullmomsordningen for redaktørstyrte medier, skriver kommuniksjonsdirektør Kristine Eia Kirkholm i Vend i en e-post til E24.

Medieforsker og seniorrådgiver i Langsikt, Tellef Raabe, mener Skatteetaten potensielt undergraver hele vedtaket om momsfritaket som kom i 2016, og vil gjøre det svært vanskelig for mediebransjen å være innovative – dersom dette blir en presedens.

– Dette er et alvorlig signal for mediebransjen, som fortsatt står i en krevende omstilling. Viktigheten av å få en plattformnøytral moms for å satse på digitale formater er avgjørende. I dag er det bred enighet i bransjen om at momsen må være nøytral, også i nye format, sier Raabe til E24.

Et slags kompromiss til momsfritaket var at man økte satsen på hva som ligger som lyd og video til 50 prosent, sier Raabe. At VG+ nå potensielt mister momsfradraget, viser at kompromisset ikke fungerer etter intensjonen, mener han.

– VG+ har et bredt sports- og underholdningstilbud, som kanskje faller utenfor intensjonen. Men det er for å bygge opp en forretningsmodell som understøtter journalistikken. Aviser har til alle tider kombinert nyheter med sport og underholdning, sier han.

– Haster

Han er tydelig i sin tale: Dette forhindrer innovasjon.

– Det er åpenbart at avisene må få mulighetene til å utvikle seg. Jeg skjønner at man ikke ønsker å ha momsfritak på Netflix- eller HBO-abonnement, men norske medier må ha politiske virkemidler som understøtter deres rolle. Dette er ikke det.

VG blir i så fall den første avisen som rammes, sier Raabe.

– De har vært i front av digitaliseringen av norsk mediebransje, og må fortsatt kunne innovere i hvordan nyheter skal presenteres i fremtiden.

– Hva tror du er Skatteetatens begrunnelse for å gå inn i denne saken?

– De har nok gjort en opptelling av VG+ sitt innhold i tekst, lyd og video. For å få momsfritak, må man ha 50 prosent tekstproduksjon. Men VG+ understøtter VGs strategi om å etablere nye inntektskilder. VG+ skal skaffe brukerinntekter til avisen VG. Og det haster jo, ettersom papiropplaget har falt med 94 prosent siden 1990.

– Kan det bli politiske etterspill?

– Ja, jeg tror denne saken kan sette en fortgang i å løse momsproblematikken. En type politikk som dette forhindrer innovasjon. Det er innlysende at dette rammer en stor norsk redaksjon, som åpenbart tilbyr nyheter. De må få kunne gjøre det i flere flater enn tekst.

– Mange runder

Medieforsker hos Høyskolen Kristiania, Jens Barland, mener saken handler om en omkamp fra skattemyndighetenes side.

– Går man tilbake til endringene i 2016, har det både før- og etter det vært en polarisert maktkamp i myndighetene. På den ene siden har vi de som skal ivareta skatteinntektene. På den andre siden har vi de som skal ta vare på demokrati, ytringsfrihet og publikum, sier Barland til E24.

Begrunnelsen som har gjort at medier har momsfritak, er bevaring av nettopp disse verdiene, slår han fast.

– Det har vært mange runder i denne saken. I 2013 begynte mediene for alvor å få til salget av sine digitale abonnementer. Det ga en oppsving i den digitale økonomien. Dette ble skattemyndighetene veldig opptatte av. At vi ikke kjenner skattemyndighetenes argumentasjon i akkurat denne saken, gjør det litt vanskelig å kommentere. Men ryker VG+ på dette, så…

Barland fortsetter:

– Det er ingen forskjeller på det VG+ driver med, kontra det de fleste andre aviser med digitale abonnementer gjør. Det betyr at skattemyndighetene prøver å reversere det som har vært vedtatt tidligere.

– En kjempebrems

Han sier samtidig at han forstår at skattemyndighetene vil ivareta inntektene til staten, men mener utviklingen vi vil se i mediebransjen om varselet blir vedtatt, svekker norske redaktørstyrte medier vesentlig.

I likhet med Raabe, mener han innovasjonsarbeidet vil få seg et solid skudd for baugen.

– Skal man legge en annen type skatt på den digitale publiseringen enn den på tekst? De redaktørstyrte mediene er avhengig av å selge. Ved å legge moms på dette, vil dette være en kjempebrems i utviklingen.

De siste årene har vi fått høyere og høyere beredskap mot desinformasjon i samfunnet, påpeker Barland.

– Man snakker om det i samme åndedrag som krig og beredskap. Derfor er medienes rolle løftet frem. Kutter man momsfritaket, blir det et hinder for å utvikle og lære opp de unge innenfor medievaner. Man må forstå forskjellen på hva som er redaktørstyrte medier og det som kommer via medier fra utlandet, som kanskje har andre insentiver.

Ordknapp

Gard Steiro, sjefredaktør i VG, mener det er vanskelig å si mye om saken når man ikke har fått noen begrunnelse fra Skatteetaten.

– Hva slags konsekvenser kan dette få for økonomien til VG?

– Foreløpig tar jeg dette med ro, og så blir det en dialog med Skatteetaten, sier Steiro til E24.

VG-sjefen påpeker at det nå kun er snakk om et varsel, ikke et vedtak. Tanker om betydning for mediebransjen «tror jeg vi får avvente», sier Steiro.

E24 er heleid av VG.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no