Sist Riksrevisjonen gransket Utenriksdepartementets (UD) støtte til International Peace Institute (IPI), så de kun på årene 2007–2012. Nå vurderer de ny granskning.
Kortversjonen
- Riksrevisjonen vurderer nye undersøkelser av den norske pengestøtten til International Peace Institute (IPI). Deres forrige granskning undersøkte kun perioden 2007–2012.
- IPIs tidligere president, diplomaten Terje Rød-Larsen, ble nylig siktet for medvirkning til korrupsjon. Hans kone, tidligere diplomat Mona Juul, er siktet for grov korrupsjon.
- IPI mottok betydelige bidrag fra Epstein, ifølge en rapport fra KPMG.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
I 2021 kom Riksrevisjonens knallharde dom over UDs støtte til International Peace Institute (IPI):
- UD kontrollerte ikke hvordan IPI brukte penger.
- De brøt reglene for saksbehandling.
- Og manglet habilitetsvurderinger.
IPI er tankesmien korrupsjonssiktede Terje Rød-Larsen ledet fra 2005 til 2020. Institusjonen hadde nær tilknytning til FN, og skulle hindre konflikter gjennom politisk forskning og utvikling.
UD støttet IPI med totalt 130,6 millioner kroner fra 1997 til 2018.
Riksrevisjonens granskning kom etter en rekke saker i Dagens Næringsliv om båndene mellom Rød-Larsen og overgrepsdømte Jeffrey Epstein.
DN avslørte også hvordan Rød-Larsens venn, FN-diplomaten Geir O. Pedersen, hadde ansvaret for å behandle støtten til IPI i flere år.
Men Riksrevisjonen undersøkte kun årene 2007–2012. De så heller ikke på IPIs egen pengebruk. Eller nettverket rundt tenketanken.
Nå vurderer Riksrevisjonen nye undersøkelser, bekrefter de overfor Aftenposten.
Vurderte risikoen som størst mellom 2007–2012
Etter offentliggjøringen av Epstein-filene har Økokrim siktet Terje Rød-Larsen for medvirkning til grov korrupsjon. Hans kone, tidligere ambassadør Mona Juul, er siktet for grov korrupsjon. Begge avviser anklagene.
Nå kan det altså bli aktuelt å granske den norske pengestrømmen til Rød-Larsens tankesmie på nytt.
– Ut fra opplysninger som er kommet frem nå, vil vi vurdere løpende om vi skal gjøre en oppfølging av IPI-rapporten eller sette i gang en ny, tilsvarende undersøkelse, skriver Stian Fjelldal, seniorrådgiver i Riksrevisjonen, i en e-post.
Riksrevisjonens så kun på tilskudd i perioden 2007–2012.
Denne avgrensningen innebærer at de ikke undersøkte utbetalinger til IPI som ble gjort gjennom flere år der Eide (Ap), Børge Brende (H) og Ine Eriksen Søreide (H) var utenriksministre.
Toppår for tilskuddene i 2014–2015
Oversikten over de årlige tilskuddene til IPI, viser en kraftig økning fra 2006 til 2007. Da økte UD støtten fra fire millioner, til 11 millioner kroner årlig over flere år.
I toppårene 2014 og 2015 bevilget UD 12,5 og 11,8 millioner kroner til IPI. Da var Børge Brende (H) utenriksminister.
Se oversikten over tilskuddene mellom 1997–2018.
Avgrensningen til 2006–2012 ble gjort på grunnlag av Riksrevisjonens egen risikovurdering og informasjon fra UD, ifølge rapporten.
Aftenposten har spurt UD om hva slags informasjon de ga Riksrevisjonen som la grunnlag for denne avgrensningen.
– UD sendte over dokumentasjon for avtaler med IPI, informasjon om tildelte midler og annen dokumentasjon relatert til IPI som Riksrevisjonen hadde bedt om, opplyser Mathias Gjesdal Hammer, pressetalsperson i UD og fortsetter:
– Spørsmål om hvorfor Riksrevisjonen valte å avgrense sin rapport til perioden 2007-2012, kan rettes til Riksrevisjonen, skriver Hammer.
– Et hypotetisk spørsmål
Slik forklarer Riksrevisjonen avgrensningen.
– Vi vurderte risikoen størst for å finne feil i perioden vi avgrenset undersøkelsen til, svarer Fjelldal i Riksrevisjonen.
Han understreker at avgrensningen ikke ble gjort i samråd med UD, men basert på egen risikovurdering. Det handlet særlig om at UD fikk nye saksbehandlingssystemer i 2012.
– De sikret en mer helhetlig saksbehandling og kvalitetssikring av søknadsbehandlingen, skriver han videre.
– Hva tenker dere i dag om denne avgrensningen? Burde man også ha undersøkt perioden etter 2012 gitt det man vet i dag?
– Det er et hypotetisk spørsmål. Vi baserte vår avgrensing på risikovurderingen vi gjorde den gangen. Vi kan ikke se på alt og gjør alltid avgrensninger i det vi skal undersøke, svarer Fjelldal.
Epsteins støttet IPI med 650.000 dollar
Støtten til IPI opphørt i 2019 mens Ine Eriksen Søreide (H) var utenriksminister. Det var før Riksrevisjonens granskning ble igangsatt.
Aftenposten har spurt Ine Eriksen Søreide (H) og UD om hvorfor støtten til IPI ble stoppet. De har foreløpig ikke besvart våre spørsmål. Fredag 6. februar ga Søreide følgende forklaring til pressen gjennom sin rådgiver:
«Det var på grunn av risikoen for en interessekonflikt mellom FN-delegasjonen, som da ble ledet av Juul, og IPI.»
UD har heller ikke svart Aftenposten på hva de mener Norge fikk ut av IPI-støtten.
I en egen undersøkelse IPI selv satte i gang i 2020, utført av KPMG, kom det frem at Epsteins totale støtte til tankesmien var på totalt 650.000 dollar. Donasjonene kom mellom oktober 2011 og april 2019 – tre måneder før Epstein ble pågrepet i juli. I august ble han funnet død i fengsel.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
