Sjeføkonomen i Sparebank1 Markets reagerer på det politiske kappløpet om å kutte avgifter etter Iran-krigen.
– Jeg mener det er nødvendig å komme med noen faktaopplysninger, sier Andreassen.
Blant annet har Høyre foreslått å fjerne veibruksavgiften i fem måneder, mens Frp også vil kutte matmomsen.
– Det politikerne driver med nå er meningsløst sett fra en økonoms side, som ønsker rasjonelle tiltak, sier Andreassen.
Les også
Tre eksperter: Slik ville vi investert én million kroner nå
Han lar seg irritere av det han mener er lite målrettede politiske tiltak, hvis man ønsker å hjelpe folk med dårlig råd.
– Jeg syns det er forstemmende at politikere hopper på enkle populistiske løsninger, mens det finnes andre tiltak som er mye mer målrettet, sier han.
– Man kan heller sette opp matmomsen til 25 prosent, og gi skattelettelse til dem som tjener minst. Momskuttet hjelper meg og andre som tjener godt.
Les også
Pumpeprisdrama på Stortinget: Budsjettpartnerne i krisemøte
– Like lønnsomt å handle i Sverige
Sjeføkonomen viser til at Sverige nå halverer sin matmoms, noe Frp-leder Sylvi Listhaug ønsker å kopiere.
– Fra 2021 til i dag har matprisen i Sverige og Norge steget 33 prosent. Men så har den norske kronen falt mot den svenske, så svenske priser har blitt seks prosent dyrere målt mot de norske siden 2021, sier han.
Når Sverige nå kutter matmomsen, vil matprisene være de samme målt mot de norske som de var i 2021, mener han.
– Så det er akkurat like lønnsomt eller ikke lønnsomt å handle i Sverige nå som det var i 2021, sier Andreassen.
Sjeføkonomen mener at matprisene er svært lave målt mot nordmenns inntekt. Unntaket er en periode i deler av 2020 og 2021. Da var maten enda billigere, blant annet på grunn av coronapandemien, ifølge Andreassen.
– Utenom dette har matprisene aldri vært lavere, målt mot hva vi tjener. Matbudsjettet vårt er lavere enn noen gang, sier han.
Frp-leder Sylvi Listhaug mener Norge har råd til å hjelpe folk med å kutte utgiftene.
– Pengene renner ut. Vi har lenge sagt at vi burde halvert matmomsen, sånn at folk blir sittende igjen med litt mer av egne penger, sier hun til VG.
Les også
Krever momsgrep: – Pengene renner ut
Vil heller kutte skatten
Andreassen påpeker at mat og alkoholfri drikke har steget 3,3 prosent det siste året, mens lønningene har steget cirka fem prosent.
– Det indikerer at utlegget vårt til mat har blitt lavere som andel av lønningene. I tillegg er renten kuttet.
– Det å kutte matmomsen for å hjelpe dem som har dårlig råd er et dårlig virkemiddel. De som har god råd bruker mye mer penger på mat. Ved å kutte momsen gir du mange flere kroner til dem som har god råd, sier Andreassen.
Han mener det egentlig ikke er så mye grunn til å hjelpe folk med matregningene. Men hvis man ønsker dette, er rådet hans enkelt:
– Gi de fattige lavere skatt. Det treffer dem som har dårlig råd, eller eventuelt øk pensjonene for dem som har lav pensjon.
Les også
Lagarde om energisjokket: – Vil ikke la oss lamme
De rike kjører mest
Sjeføkonomen mener det samme gjelder for drivstoffprisene.
– Andelen av inntekten vår som går til drivstoff har aldri vært lavere enn før prisøkningene nå i 2026, sier han.
– De som har best råd, kjører 2,5–3 ganger så mange kilometer som de som er fattige. Skal vi hjelpe dem som har dårlig råd, så treffer vi dårlig gjennom bensinprisen. Det er bedre å sette ned skattene eller øke pensjoner for dem med lav pensjon.
I tillegg mener Andreassen at verdens oljeforbruk vil måtte reduseres med 10–15 prosent hvis Hormuzstredet holdes stengt lenge. Frykten for dette har medvirket til de høye drivstoffprisene, påpeker han.
– Noen må redusere forbruket sitt av diesel, bensin og flydrivstoff med 10–15 prosent. Hvordan skal vi få det til, hvis land etter land skal subsidiere sine egne forbrukere? spør Andreassen.
– Da vil oljeprisen bli høyere enn den ellers ville blitt. Og de som må betale regningen er de som bor i stater som ikke har råd til dette. Det er ekstremt usolidarisk. Noen må jo bruke mindre.
Ifølge Høyres Nikolai Astrup haster det med tiltak for å redusere folks utgifter.
– Vi mener det er behov for strakstiltak for å gjøre situasjonen lettere for både folk og næringsliv. Det å kutte veibruksavgiften fra 1. april vil gjøre bensinen over fire kroner billigere og diesel over tre kroner billigere. Det vil ha umiddelbar effekt, sa Astrup til VG tirsdag.
– Helt meningsløst
Andreassen utelukker ikke at det ikke kan komme situasjoner hvor det er riktig å gripe inn i drivstoffprisene, slik regjeringen også gjorde med strømprisene gjennom strømstøtte og senere Norgespris.
– Men det er helt meningsløst å gjennomføre tiltak etter at Hormuzstredet har vært stengt i tre uker og tre dager, sier han.
– Det er grunn til å ha is i magen, og se om det blir så ille at det trengs krisetiltak. Disse foreslåtte tiltakene vil også sende regningen til forbrukere i andre land, som ikke har råd til slike tiltak.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
