Skrekktall for langrenn: Etterlyser dramatiske endringer

Sjekk disse tallene om herrelangrenn, de er nesten ikke til å tro.

Kan løsningen på den norske herredominansen være å kutte ut den ordinære stafetten, droppe klassisk stil og legge ned smøreteamene? Det mener eksperter VG har snakket med.

For hva er skjedd med langrennssporten siden den intense konkurransen og dramatikken under ski-VM i Holmenkollen i 2011?

Norge vant ikke flest herrerenn i verdenscupen den sesongen. Det gjorde Sverige.

VG har gått gjennom resultatlistene i verdenscupen siden 2010/2011-sesongen. 17 ulike herreløpere fra åtte nasjoner jublet for verdenscupseire.

Konkurrentene kom fra store deler av Europa, elleve nasjoner var på pallen.

Spol 15 år frem. Denne sesongen har Norge 21 seire på 23 renn. USA og Frankrike har én verdenscupseier hver.

Fredrik Aukland har vært en del av langrennssporten hele livet, som trener for blant andre Dario Cologna i Sveits og nå som ekspert på NRK.

Han mener avgjørelsene Det internasjonale skiforbundet tar fremover blir ekstremt viktige, og at stafettene med fire løpere av samme kjønn må vekk.

Fredrik Aukland

Langrennsekspert

– Enten tre løpere eller mixedstafettermixedstafetterMixedstafetter er stafetter, enten to eller fire utøvere, der halve laget består av damer og den andre halvparten av menn.. Ti lag som vi hadde i OL på herrestafettenTi lag som vi hadde i OL på herrestafettenPå grunn av IOCs kvotesystem var det flere nasjoner som kun fikk med fire eller færre løpere på enten kvinne- eller herresiden. Da hadde de ofte ikke nok utøvere til å stille de fire man må ha på startstreken i en stafett. Derav så få nasjoner på OL-stafetten. er selvmord for idretten. Om vi får mixedstafett kan det bli veldig spennende stafetter. Da kan syv land kjempe helt i toppen, som blant annet Norge, Sverige, USA og Finland, sier Aukland og legger til:

– Det er morsommere å vinne når det er spennende.

Norge vant OL-stafetten på herresiden med god margingod marginDet var 22,2 sekunder ned til Frankrike og 47,9 sekunder ned til Italia på bronseplass. ned til Frankrike og Italia.

VG har gått gjennom resultatlistene i verdenscupen siden 2010/2011-sesongen. Her kan du se utviklingen år for år:

Du trodde kanskje konkurrentene til de norske langrennsherrene forsvant da Russland ble utestengt på tampen av 2021/2022-sesongen?

Men tallene viser at det kom et dramatisk skifte i 2019, der løpere fra andre nasjoner med verdenscupseire ble halvert.

I 2018/2019-seongen var det løpere fra syv nasjoner som vant verdenscuprenn. Året etter var det bare fire. Siden den gang har det ikke vært mer enn fire nasjoner som har heist flagget til topps i verdenscupen.

De to siste sesongene har bare tre nasjoner hatt herreløpere med seire.

– Det er sammensatt og ingen enkel forklaring på dette. Vi mistet en internasjonal løper med Dario Cologna, da han la opp i 2018. Han var viktig for Mellom-Europa, som Petter Northug var i Norge. Så har vi klima. De lavereliggende stedene i Mellom-Europa har mindre snø. Også er skiskyting en konkurrerende idrett, så det er en kombinasjon av mange ting, sier Aukland.

Han mener skiskyting har gjort mye riktig, som for eksempel lagkonkurranse med en dame og en mann.

– Tenk deg det i langrenn, det kunne bli spennende mellom Sverige og Norge, og mange andre nasjoner og gjort langrenn mer interessant for flere, sier Aukland.

• Langrennshjertet hans vil beholde klassisk, men han tror det riktige for idretten vil være å kutte ut klassisk.
• Da slipper sporten festesmurning og alt handler om glid. Han er sikker på at det vil føre til at flere nasjoner hevder seg.

– Da kan du kutte ut smøreteamene samtidig, FIS kan dele ut ski. Det vil endre premissene for idretten, men nasjonene vil få helt andre økonomiske rammer. Med smøreteamene ute ville vi utjevnet fordelene med ski helt, sier Aukland.

På toppen av det hele kommer en norsk gullalder med Johannes Høsflot Klæbo som vinner «alt». Seks OL-gull og 12 verdenscupseire er fasit så langt denne sesongen.

Ernst Lersveen har jobbet med langrenn som journalist siden tidlig 1980-tallet, etter hvert som TV 2-reporter, nå skriver han kommentarer i Nettavisen.

Ernst Lersveen

Har fulgt langrennssporen høylytt i over 40 år

– Langrennssporten som produkt ute i verden på distanse er ikke et godt produkt. Sverige og Finland er borte. Tsjekkia, Tyskland og Italia forsvant. Den største oppgaven Norge har er ikke gå saktere, men spre kunnskapen de har, og det gjør de så godt de kan. Men Norge må eksportere trenere i enda større grad, sier Lersveen.

Han mener også at tiden for klassisk stil er over.

– Det må være én stilart. Nå er sporten for dyr med klassiskski og skøyteski, også skal ungdommen jammen også ha stakeski, og det er støvler og staver. Foreldrene til ungdommer på et bra nivå må ut med beløp som er helt hinsides. Langrenn er på ville veier, sier Lersveen.

– Er langrennssporten levedyktig?

– Ja, men vi må innrette oss. Øvelsesprogrammet må endres. Tomannsstafetter og mixedstafetter er viktigere enn å bevare tradisjoner. Det vil få med flere nasjoner, svarer Lersveen.

Lørdag er det femmila i Holmenkollen. Den går uten Klæbo etter at han falt stygt og havnet på sykehus etter sprinten i Drammen.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no