Myndighetenes jobb er ikke å vurdere om kjernekraft er dyrt, men å gjøre det så billig som mulig, slik at investorer kan vurdere det fritt.
-
Øystein Sjølie
Samfunnsøkonom
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Det er en aktiv diskusjon i Norge om vi bør bygge kjernekraft. Jonny Hesthammer og Sunniva Rose i Norsk Kjernekraft har bidratt aktivt i mange år. De siste ukene har boken til kjernekraftentusiasten Jonas Nøland fått oppmerksomhet.
Det er mye pent å si om kjernekraft. Arealbruk og materialbehov er lavt, CO₂-utslipp er null, og kraften er stabil.
På motsatt side står blant annet Fornybar Norge. I Dagsnytt 18 sa leder Bård Vegar Solhjell at de ikke er motstandere av kjernekraft, men de fremmer de vanlige motforestillingene.
Den første er at det tar «for lang tid». For lang tid for hva? Klimamålene blir ikke nådd, kjernekraft eller ikke. Og det må ikke ta lang tid. Finland produserte nesten 20 TWh kjernekraft i 1983, fra null syv år tidligere. Dette var betydelig raskere enn oppbyggingen av norsk vindkraft.
Den andre er at Norge ikke har kompetanse på kjernekraft. Kanskje det. Men den første norske atomreaktoren ble åpnet i 1951, og miljøet lever fortsatt. Norske myndigheter og bedrifter kan åpenbart lære seg det som trengs.
Den tredje motforestillingen er kostnader.
I sin bok Energikrisen hevder Nøland at et kjernekraftverk med 80 års levetid kan levere strøm til 59 øre per kWh som et gjennomsnitt over levetiden.
Det er ikke spesielt lavt. Stortinget mener at norske husholdninger har en smertegrense på 40 øre. Mye av norsk kraftkrevende industri tåler ikke dette engang. Nøland har også tydd til hjemmesnekret investeringsanalyse for å konkludere slik. Hvis kjernekraftverket skal betale for investeringene og innsatsfaktorene trenger det mye mer enn 59 øre, kanskje dobbelt så mye. I alle fall hvis kraftverket koster 100 mrd. kroner, som er Nølands plausible forutsetning.
Men må kjernekraftverk koste så mye? I en rapport skriver det Internasjonale Energibyrået (IEA) at kjernekraftverk har ulike kostnader i ulike land (opprinnelige og senere kapitalkostnad-estimater). Billigst er det i Korea, hvor prisen bare en fjerdedel av det Nøland anslår, og en sjettedel av prisen på konkrete prosjekter i USA.
Hvis kjernekraft kan bygges billig i Norge, slik det kan i Korea, vil det helt sikkert kunne være lønnsomt. I alle fall med dagens strømpriser.
Problemet er at Norge ikke trenger dagens strømpriser. All kraftproduksjon her i landet er mye billigere enn strømprisen. Strømprisen er høy på grunn av prissmitte fra utlandet, og særlig utenlandskablene til Tyskland og England.
Det sies ganske ofte at utenlandskabler gir oss forsyningssikkerhet. Det stemmer, generelt. Men de to kablene til Tyskland og England gir ikke sikkerhet, vil jeg hevde. Nesten hver eneste måned har vi betydelig nettoeksport gjennom begge kablene. Disse to kablene svekker norsk forsyningssikkerhet, og øker strømprisene her.
Hvis vi vil ha lavere strømpriser kan vi begrense eksporten. I 2022 sa statsminister Jonas Gahr Støre at han ikke vil være statsminister i et land som gjør det. Men han vil heller ikke være statsminister i et land hvor folk må betale mer enn 50 øre for strømmen.
Hvis Norge bygger to kjernekraftverk, ett der kabelen til Tyskland går fra ett der kabelen til England går fra, vil disse kablene alltid være fulle og ikke øke etterspørselen etter norsk vannkraft. Dermed dempes prissmitten fra utlandet betydelig.
Kablene har kapasitet på 1,4 GW hver. Et kjernekraftverk med en slik kapasitet kan koste fra 25–150 milliarder kroner. Samtidig er årlig elbilstøtte om lag 50 milliarder kroner, og statens årlige inntekter fra olje- og gassektoren er flere ganger dette. To slike kjernekraftverk vil gjøre at vi slipper mye frustrasjon om strømprisene i Norge. Vi hjelper også Europa med utslippsfri kraft og tjener litt penger.
Lavere strømpriser vil også dempe lønnsomheten i sol- og vindkraft, noe som kanskje er en viktig grunn til Solhjells skepsis.
Det viktige spørsmålet er imidlertid ikke om kjernekraft er dyrt. Det viktige er om bedrifter vil investere i det. Kort sagt: Vi må slippe kapitalismen fri på kjernekraften. Et fritt næringsliv fremmer effektive løsninger og lave kostnader. Hvis investorer mener at inntektene vil være større enn kostnadene, enten inntektene skyldes salg av strøm til briter eller til datasentre, vil de investere. Reglene i Norge må gjøre kjernekraft så billig som teknisk mulig. Så kan investorene investere hvis de vil.
Det er nok mange grunner til at utbygging av kjernekraft mye dyrere i USA enn i Sør Korea. Kanskje koreanske reguleringsprosesser er mer effektive. Jeg mistenker at massive reguleringer, som bygger på en anti-velstandsideologi, også bidrar. En slik ideologi fikk Klimautvalget 2050, med mange profilerte økonomer, til å skrive at det er «langt færre ulemper ved å planlegge for et lavenergisamfunn, enn et høyenergisamfunn».
Hvis kjernekraftentusiastene klarer å vinne over disse, kan de klare alt. La oss heie på dem!
Red.anm. Øystein Sjølie har fått jobb som rådgiver i Fremskrittspartiet, men har ikke formelt startet.
Les også
Sjølie: En ode til kjernekraften
Les også
Svar fra Guttormsen/Nøland: Sirkelslutning om kjernekraft
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
-
TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
-
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
-
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
-
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
-
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
-
ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski
Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.
-
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
-
POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.
Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte “Oljeboka” i 2024.
-
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
-
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
-
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
-
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
-
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
-
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
