Slutt å stikke kjepper i hjulene for norsk mediebransje!

Det er vanskelig å forestille seg en lengre serie med selvskudd enn dem norske myndigheter har påført norsk mediebransje. Ta heller grep overfor selskaper som Google, Meta/Facebook, Tiktok og Netflix.

I går ble 30-årsdagen for internett i Norge feiret på MESH i Oslo. Den norske mediebransjen som møtte internett på 1990-tallet, var verdensmestere. Nordmenn brukte mer tid og penger på avislesning enn man gjorde noe annet sted i verden. Lineært TV brukte vi mindre tid på enn for eksempel amerikanerne, men med mye færre reklameavbrekk og betydelig mindre kanalsurfing. Radioen var fast inventar i norske kjøkken, biler og på de fleste arbeidsplasser.

Slik satte norske, redaktørstyrte medier vår felles agenda og sikret et felles ytringsrom. De var godt likt av brukerne, arbeidstagere og investorer. Mange av aktørene nærmet seg internett med nysgjerrighet, handlekraft og optimisme.

Innledningsvis spilte også forvaltningen på lag. Konkurransetilsynet aksepterte intens, global konkurranse som begrunnelse for å tillate de to markedsledende internettilbyderne SchibstedNett og Telenor Online å slå seg sammen i 1996. Det utløste store investeringer. Uten dette grepet er det usikkert om vi i dag hadde hatt Schibsted, Finn/Vend og Adevinta, tre suksesshistorier med få paralleller i den globale medieverdenen.

Men selv med både god fantasi og 30 års erfaring er det vanskelig å forestille seg en lengre serie med selvskudd enn dem norsk forvaltning utover 2000-tallet har påført norsk mediebransje.

En bedre deal for nordmenn

Med perfekt tilbakeblikkspresisjon burde det være enkelt å bli enige om at redaktørstyrte medier – som betaler skatt av overskudd og arbeidsgiveravgift i Norge, som styres av mennesker som lever blant oss, og som betaler lønn til tusenvis av journalister, kodere, selgere og et krympende antall trykkeriansatte – er helt ålreite dyr.

Eller i det minste at slike lokale virksomheter er en bedre deal for nordmenn og Norge enn algoritmer som fjernstyres fra Mark Zuckerbergs PC, Elon Musks Iphone eller fra et kontor ingen kjenner i Shanghai, og som kanaliserer all verdiskaping til morselskaper i Irland, der de skattlegges som en gjennomsnittlig liberisk supertanker (med andre ord svært nær null)?

Så lenge vi hadde nasjonale aktører som kunne reguleres, hadde Norge et medietilsyn som passet på at ingen eierkonstellasjon fikk mer enn 33 prosent av nordmenns oppmerksomhet – på den tiden kjent som «opplagstall».

Bra. Mediemangfold og nasjonal kontroll er gode ideer.

Selvskading

Likevel var det Norges daværende statsminister Erna Solberg (H) som gledestrålende åpnet Meta/Facebooks Norgeskontor i 2014. Kontoret som ikke kunne forhindre at samme statsministers post med det historiske bildet av «napalmjenta» fra Vietnam ble sensurert to år senere, men som med en håndfull lokalt ansatte selgere støvsugde de prosentene av det norske annonsemarkedet Google Ads ikke allerede hadde tatt over. Begge baserte sin virksomhet i lavskattland og suger fortsatt alt overskudd ut av Norge.

Statsfinansierte NRK ble i løpet av 2010-tallet globale, sosiale mediers beste innholdsleverandør i Norge. «Vi må være der de unge er», var begrunnelsen. Kanskje ikke, i alle fall ikke når NRKs oppdrag beviselig var allmennkringkasting, og de unge oppholdt seg på et utrygt sted, med risiko for skade både på de unge selv og rikets sikkerhet. (I rettferdighetens navn skal det legges til at NRK også gikk foran i å «avfacebookifisere» seg selv – i dag er lenkene, seerlekkasjen og gaveinnholdet til de globale plattformene borte.)

At Tiktok, X og Snap Inc. er kommet på banen siden den gang, har ikke endret nevneverdig på bildet. Alle de globale onlinegigantene styres 10.000 kilometer fra Norge og skattlegges med et par prosents selskapsskatt i Europas juridiske utkant.

Det nyeste tiltaket i rekken med selvskading er varselet om at det nå skal ryddes opp i mulig samrøre mellom underholdning og journalistikk i VG, og at VG+ skal pålegges moms.

Det er en dårlig idé som snarest bør legges tilbake i skuffen.

Hvordan legge forholdene til rette

På den annen side gir norsk internetts 30-årsdag en god anledning til å reflektere over hvordan norsk forvaltning kan legge forholdene til rette for langsiktig vekst og sunn økonomi for norske medievirksomheter.

Vi kan begynne med å utebli fra start i dette særegne racet om hvilket land som best kan følge både bokstaven og hensikten i EØS-avtalen, ESAs regelverk og andre multilaterale forpliktelser. Som i langrenn er det snart bare Norge som konkurrerer i dette kappløpet om å være flinkest i klassen.

Så kan våre tilsyn slutte å legge hindre i veien for norgesbaserte medieselskaper fordi de kan, mens de ser en annen vei og later som om de globale oligopolistene – de som truer både ytringsfrihet, rikets sikkerhet og næringsgrunnlaget for våre beste lokale medieaktører – ikke eksisterer.

Norsk forvaltning bør få en klar, politisk marsjordre:

• Let etter økte skatteinntekter hos mediebedriftene som i dag betaler minst, nemlig Google, Meta/Facebook, Tiktok og Netflix.
• Støtt nasjonale og nordiske aktørers forsøk på å oppnå kritisk masse gjennom grønn bølge for nordiske fusjoner og oppkjøp.
• Overvåk, eksponer og bøtelegg globale nettgiganter som sensurerer norske ytringer, bryter norske lover og praktiserer monopolistisk konkurranse og aggressiv skatteoptimalisering.

Dette er ikke komplisert. Det er lett å se forskjellen på det nihodete monsteret og 30-åringen med nisselue og sot på nesen. For vi vet jo alle hva som egentlig er det riktige å gjøre: Jobben er å ta trollet, ikke Askeladden!

Birger Steen har blant annet erfaring som administrerende direktør i Microsoft, han har tidligere vært direktør i Schibsted og konsernsjef i Sol.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no