Akkurat nå
Kommunal- og distriktsministeren lanserer en liste på fem punkter for å avdekke ulovlig korttidsutleie.
Kortversjonen
- Kommunal- og distriktsministeren lanserer en veileder med blant annet fem spørsmål for å avdekke ulovlig korttidsutleie. Målet er å hjelpe kommunene med å skille hjem fra næringsvirksomhet.
- Korttidsutleie i stor skala fører til høyere leiepriser og færre leiligheter på langtidsleiemarkedet. Bomiljøene blir også påvirket.
- Det vurderes å endre loven og innføre en registreringsordning for bedre kontroll, men veilederen viser hva som er mulig med dagens lovverk.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
– For en del lokalsamfunn er det en alvorlig situasjon rundt korttidsutleie. Vi må bidra med det vi kan bidra med. Dette er et systematisk verktøy, og dette er hva vi kan legge på bordet nå med dagens regelverk, sier Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).
I en ny veileder med navn, «Når går boligen fra å være et hjem til å bli næringsvirksomhet?» går departementet grundig inn i Airbnb-utleie.
Målet er å gjøre det lettere for kommunene å kunne vurdere om folk bruker husene til å bo i eller som et hotell.
Flere former
Konsekvensene av korttidsutleie i stort omfang er tydelig negative, ifølge veilederen. De trekker blant andre frem Tromsø, hvor nordlysturismen preger boligmarkedet. Der har antallet boliger som brukes til korttidsutleie økt med 1000 prosent fra 2016 til 2023.
Hele 800 boliger i Tromsø ser ut til å være bundet opp i korttidsmarkedet og fjernet fra det langsiktige leiemarkedet, ifølge departementet.
Omfattende korttidsutleie gjør at:
- Leieprisene øker og det blir færre boliger til langtidsutleie.
- Konsekvensene for utsatte husholdninger er særlig store. Denne gruppen leier i større grad enn resten av befolkningen.
- Bomiljøet og omgivelsene påvirkes gjennom økt trafikk og støy.
- Mye til- og fraflytting kan svekke stabile trygge boområder.
– Det er viktig for oss å vise kommunene hva slags handlingsrom de har i disse sakene. Boliger skal være hjem. Profesjonalisering av hjem ligger utenfor boligformålet, sier Skjæran.
Han mener veilederen som de nå publiserer, vil rydde opp i gråsonen mellom hva som er boliger og det som er hva departementet omtaler som skyggehoteller.
Statsråden er klar på at korttidsutleie er et fint gode når det gjøres i ditt eget hjem.
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran strammer grepet om korttidsutleie i Norge.
– For mange privatpersoner er muligheten for korttidsutleie av egen bolig en kjærkommen ekstrainntekt. Men når boliger kjøpes opp og brukes til systematisk korttidsutleie, kan det være ulovlig. Sårt tiltrengte boliger fjernes fra leiemarkedet, og utleien kan skape støy, trafikk og utrygghet for naboene. Det er når omfanget blir så stort at andre blir plaget, da man må se på hvordan man kan håndtere det, sier Skjæran.
Men hvordan vurderer man positiv fra destruktiv utleie?
Fem punkter
Departementet har lanserte en liste med fem punkter som de ber kommunen vurdere sakene opp mot.
- Formålet med virksomheten: Er det et hjem eller et overnattingssted?
- Omfanget og varigheten: Er det hyppig utleie over tid, ligner det profesjonalisert aktivitet.
- Organiseringen av utleien: Brukes det profesjonelle bookingsystemer, markedsføring, matservering med mer, ligner det mer på næringsdrift.
- Omgivelsene: Øker utleien støy og trafikk? Da taler bruken for utleien ikke er ordinær bruk av bolig.
I tillegg er det et femte punkt om fysiske, bygningsmessige endringer. Det er lite nytt i at hyblifisering og oppdeling i mindre enheter kan i seg selv både være søknadspliktig og i strid med arealplanen.
Departementet presiserer likevel at endret bruk kan også skje uten at noen bygger om.
– Dette er en sjekkeliste for kommunen, og jeg tror det er et godt verktøy for å lette saksbehandlingen, men kommunen må fortsatt gjøre en vurdering i hver enkelt sak, sier Skjæran.
Han vil ikke gi et fasitsvar på hvor mange – om noen – av punktene over gjør at du faller utenfor denne tolkningen av reglene.
Komplisert grensegang
Flere kommuner har brukt plan- og bygningsloven for å stoppe omfattende utleie. Det har ikke vært en rett frem øvelse, og nylig kom Husbanken med en rapport på temaet. Der skriver de om at bygningsloven er dårlig egnet for å håndtere andre tilfeller enn de mest graverende enkelttilfellene.
Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har eksempelvis åpnet en rekke saker om ulovlig hotelldrift i Oslo.
Statsråden har tidligere åpnet for å endre loven, og det er varslet en høring til høsten.
Samtidig er det et spor via EU og Nærings- og fiskeridepartementet. Det er snakk om en registreringsordning, som vil gjøre det mulig for myndighetene å følge med på omfanget av korttidsutleie.
Samtlige kommuner med mye Airbnb-turisme, ønsker seg dette. De er klare på at det er for komplisert å følge opp saker enkeltvis.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
