Fredag presenterte Stoltenberg forslagene på en pressekonferanse i Finansdepartementet.
Hovedbudskapet er at grensen for hva som regnes som en dyr bolig, og dermed får mindre skatterabatt, skal heves fra 10 til 14 millioner kroner.
– Det viktige med det vi gjør nå, er at bare to prosent av norske boliger kommer over grensen for høy verdsetting, sier Stoltenberg til E24.
Les også
Ukens Investtech: Kjøp disse energiaksjene
– Treffer bedre
Finansministeren erkjenner at modellen fortsatt ikke er perfekt, men mener den er blitt «vesentlig» bedre med de foreslåtte endringene.
– Du treffer mye bedre, selv om du ikke treffer 100 prosent. Den eneste måten å gjøre det på, er å ha individuell verdsetting av hver enkelt bolig. Det er helt urealistisk, sier han.
Ifølge Stoltenberg er det nå under 200.000 som får økt formuesskatt, og av disse er det 118.000 som ikke eier sekundærbolig.
I tillegg skal det fortsatt være en «sikkerhetsventil» for dem som mener at boligen er feil verdsatt.
Den endrede modellen legger opp til at boligeiere nå kan innhente dokumentasjon når som helst i inntektsåret, og bruke denne som grunnlag for å få satt ned boligverdien i skattemeldingen.
– Men selv om denne modellen treffer bedre, må vi fortsatt regne med at modellen undervurder verdien, særlig på de aller dyreste boligene, sier Stoltenberg.
Vil ikke gi råd
Kritikere av den nye modellen har blitt hørt på at innslagspunktet for hva som regnes som en dyr bolig, bør heves. Høy boligprisvekst de senere årene har vært et av argumentene for dette.
Den nye modellen rammer i første rekke boligeiere i storbyene uten særlig gjeld, inkludert eldre boligeiere i nedbetalte boliger som de kjøpte for mange år siden.
På NRKs Debatten i slutten av januar ble Stoltenberg konfrontert med om han ville at en boligeier som hadde arvet en dyr bolig, skulle ta opp lån for å betjene den økte skatten.
– Hvordan folk håndterer det, det må folk selv vurdere, sa Stoltenberg og la til at han mener personer med dyre boliger kan tåle noe mer i formuesskatt, heller enn at man skulle beholde et system der boliger ble systematisk undervurdert.
– På Debatten virket du litt likegyldig til at noen pensjonister kanskje måtte ta opp lån for å betale den økte skatten?
– Nei, nei, nei. Det er nummer én, jeg er ikke likegyldig. To: Jeg mener at jeg ikke skal gi råd om hvordan folk finansierer skatten sin. Tre: Det problemet er der også med den gamle modellen.
Må forhandle
Det økte innslagspunktet får effekt for boligeiere med bolig over 10 millioner og som faktisk betaler formuesskatt, altså de som har en nettoformue over bunnfradraget på 1,9 millioner kroner per person.
Formelt vil regjeringen fremme forslag om dette i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Deretter må de bli enige med budsjettpartnerne.
– Hvordan får du med deg Senterpartiet og SV?
– Nei, det skal vi forhandle med dem om nå, da, sier Stoltenberg.
Endringene som kom fredag ble godt tatt imot av Senterpartiet.
– Det er positivt at det nå kommer en avklaring. Et økt innslagspunkt er etter vårt skjønn en god løsning, sa finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram til E24.
Marte Hammer, som er finanspolitisk talsperson i SV, kan bli vanskeligere å overbevise.
– Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin, og SV mener det er riktig å innføre en mer rettferdig modell for verdsetting av dyre bolig, sier finanspolitisk talsperson Marthe Hammer i SV.
– Vi registrerer at regjeringen nå strekker ut en hånd til høyresiden, og vil kutte i formuesskatten for de med de dyreste boligene fremfor å prioritere velferd og målrettede tiltak mot de som sliter mest og har minst fra før. Det reduserer hverken ulikheten eller bedrer forholdene i boligmarkedet.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
