Stoltenbergs økonomer foreslår effektivt grep mot høye matpriser. Men regjeringen vil ikke lytte.

«Den viktigste forklaringen på prisforskjellen mellom Norge og Sverige» er en hellig ku.

Maten blir dyrere og dyrere. I mer enn tre år har Jonas Gahr Støres regjering lagt frem en rekke tiltak for å få ned prisene og bedre konkurransen. Likevel fortsetter prisene å stige.

Senterpartiet krevde i sommer at matmomsen skulle settes ned fra 15 til 10 prosent, men fikk kun gjennomslag for en utredning. Den er nå klar. Finansdepartementet er ikke begeistret for ideen, men kommer med et konkret forslag til hva politikerne kan gjøre.

De slår fast at lavere matmoms er et dyrt tiltak. Det vil koste staten om lag to milliarder kr for hver prosentenhet den settes ned.

De rike vil sitte igjen med mest penger,sitte igjen med mest penger,Fordi de bruker mest penger på mat og effekten på grensehandelen kan være ganske litenganske litenFordi prisforskjellen mellom Norge og Sverige uansett fortsatt vil være stor..

Nå kan kravet om lavere matmoms bli lagt bort. Sps nestleder Bjørn Arild Gram vil ikke si om det er et krav i årets budsjettforhandlinger.

Den viktigste årsaken til prisforskjellene

Finansdepartementet mener politikerne heller bør se på importvernet importvernet Tiltak som beskytter et lands produksjon mot konkurranse fra utenlandske varer, ofte gjennom tollsatser.hvis de vil ha ned matprisene.

Vernet «er den viktigste forklaringen på prisforskjellen mellom Norge og Sverige», slår de fast.

Høye tollsatser på en rekke matvarer skal beskytte norsk landbruk.

Departementet mener importvernet gjør at:

• norske matvareprodusenter er beskyttet fra utenlandsk konkurranse.
• utenlandske kjeder ikke kan ta med seg sitt nettverk av leverandører til Norge. Det gjør at de ikke etablerer seg her.

Vil ikke se på tollvernet

Men regjeringen vil ikke se på tiltaket deres fremste økonomer mener vil ha mest effekt.

Støre-regjeringen har satt i gang flere utredninger om matvaregigantenes rolle. Ingen av utredningene har så langt handlet om hvordan egen tollpolitikk påvirker prisene og konkurransen.

Konfrontert med dette, sier næringsminister Cecilie Myrseth at landbrukspolitikken skal ivareta flere hensyn. Den skal blant annet legge til rette for matproduksjon og beredskap over hele landet.

Det er ikke aktuelt å endre på de rammene nå. Det er innenfor dem at regjeringen «jobber målrettet for å bedre konkurransen, slik at forbrukerne får et best mulig tilbud», sier Myrseth.

– Kjedene utnyttet ikke høyere priser

De ulike utredningene har slått fast flere ting:

• Konkurransetilsynet gikk gjennom marginene i bransjen. De fant ikke støtte for at kjedene eller leverandørene har utnyttet høyere priser til å øke sin lønnsomhet. Lønnsomheten er imidlertid høy, og tilsynet mener det tyder på svak konkurranse. De gjør nå nye undersøkelser på oppdrag fra regjeringen.
• Menon Economics gikk gjennom grossistmarkedetgrossistmarkedetMarkedet der varer selges i store kvanta, ofte til detaljister som butikker og supermarkeder. for dagligvarer. De fant ikke en markedssvikt «som tilsier at tilgangen til slike tjenester bør reguleres».
• Samfunnsøkonomisk analyse sier at både økonomisk teori og empiriske undersøkelser viser at egne merkevarer og såkalt vertikal integrasjonvertikal integrasjonDe store kjedene kontrollerer flere ledd i varekjeden. Både Coop, Rema og Norgesgruppen har kontroll over hver sin del av grossist-, distribusjon- og spesialistleddet. har hatt positive virkninger på konkurransen. På sikt kan det imidlertid ha noen uheldige virkninger, hvis ikke konkurransen er god nok.
• Fredag ettermiddag i høstferien meldte Myrseth at forslaget om et forbud mot forskjeller i innkjøpspriser var droppet. HøringenHøringenEn prosess der myndighetene ber om innspill fra ulike aktører før de tar en beslutning i en sak. viste at det var stor risiko for at tiltaket heller ville gi høyere enn lavere priser.

Peker på flere tiltak

Aftenposten har spurt Myrseth om noen av regjeringens tiltak faktisk har hatt effekt på prisnivået. Hun sier arbeidet er krevende.

– Det er ikke et enkelt tiltak som vil løse alle utfordringene, sier hun.

Hun sier regjeringen har tatt flere grep.

– Vi har blant annet styrket Konkurransetilsynet med økte bevilgninger og nye verktøy, og vi har gjort det enklere for konkurrenter å få tilgang til butikklokaler. Vi har nylig lagt frem tiltak for å bidra til styrket tilsyn med bransjen og gi forbrukerne bedre prisinformasjon, sier Myrseth.

– Er regjeringens tollpolitikk et større problem for prisene og konkurransen enn de store aktørenes praksis?

– Aktørene i bransjen sier det er hard konkurranse. Samtidig viser Konkurransetilsynets undersøkelser at det er høy lønnsomhet og prisene er høye. Det får ikke vi helt til å stemme. Effektiv konkurranse er viktig for at forbrukerne skal få et godt dagligvaretilbud, og vi har derfor iverksatt en rekke tiltak for å bidra til bedre konkurranse.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no