Uansett hvem som har «vunnet» Gaza-krigen, er det én klar taper

Våpenhvilen på Gazastripen er svært skjør. Krigen har først og fremst hatt tapere, mener eksperter.

Våpenhvilen i Gaza har holdt i ti dager, så vidt. I helgen så det stygt ut da to israelske soldater ble drept sør på Gazastripen og israelerne svarte med å bombe fra luften.

Det israelske militæret (IDF) slapp bomber på totalt 153 tonn ned på Gazastripen søndag, ifølge statsminister Benjamin Netanyahu.

Det kommer sannsynligvis til å bli perioder med kamper, ifølge USAs visepresident J.D. Vance, som nå skal til Midtøsten for å redde våpenhvilen.

– Når vi snakker om Hamas, snakker vi om 40 ulike celler. De er oppstykket. Noen av cellene vil antagelig stå ved våpenhvilen. Mange av cellene vil, som vi så i dag, ikke gjøre det, sa han søndag ifølge Haaretz.

Hverken Hamas eller Israel har oppnådd alle målene de satte seg for to år siden. Kan noen av dem snakke om en seier?

Nådde Hamas sitt mål?

Angrepet 7. oktober 2023 var det dødeligste i Israels historie. Hamas må ha visst at Israels svar ville bli voldsomt. Likevel gjorde de det.

– Hamas ville tvinge israelerne inn i en ny krig, sier Erik Skare. Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og har gitt ut boken «Road to October 7».

Målet var ny oppmerksomhet om palestinernes sak. Yahya Sinwar, Hamas’ tidligere leder i Gaza, mente en «ekstraordinær aksjon» var nødvendig for å hindre normaliseringen mellom Israel og arabiske land, slik fire land hadde gjort gjennom Abraham-avtalene.

Hamas håpet å få Hizbollah i Libanon og Iran med på krigen. Enten for å nedkjempe Israel eller tvinge dem til forhandlinger om en palestinsk stat.

Hvordan gikk det?

Palestinernes sak er virkelig kommet på agendaen igjen, og israelske gisler er blitt byttet mot palestinske fanger.

Men ifølge Jørgen Jensehaugen har prisen for palestinerne vært så høy at det er vanskelig å snakke om vinnere.

– Kostnadene har vært så høye, både for Hamas, men først og fremst for den palestinske befolkningen, at du skal være bra kynisk for å snakke om en seier på noe som helst vis, sier Jensehaugen, som er forsker ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (Prio).

Vil arabiske land normalisere forholdet til Israel? Det avhenger av om våpenhvilen holder og om den humanitære situasjonen blir bedre.

Kunne man oppnådd dette tidligere?

Trump-avtalen har mye til felles med forslagene som verserte også da Joe Biden var president. Men først nå har den amerikanske presidenten lagt tilstrekkelig press på begge parter.

Jørgen Jensehaugen

Forsker ved Prio

Langt fra målet om egen stat

I løpet av krigen har flere land anerkjent en palestinsk stat. En tostatsløsning er på agendaen. Men det betyr ikke at det kommer til å skje.

– I noen diplomatiske sirkler liker man å snakke om dette som om man er nærmere nå fordi det er på agendaen. Jeg vil mene at det er en total feilvurdering, sier Jensehaugen.

Erik Skare ved Nupi er enig: – Vi har aldri vært lenger unna en palestinsk stat, mener han.

Palestina er mer ødelagt og fraksjonert enn noensinne. Voldshendelser på Gazastripen truer med å destabilisere våpenhvilen. Selv israelske sentrumspartier er hardnakket imot en palestinsk stat.

– Det som er av press, retter seg mer mot å stanse krigshandlinger i Gaza, få inn nødhjelp, gjenoppbygging og avvæpning av Hamas. Ikke en tostatsløsning, ifølge Jensehaugen.

En «katastrofal suksess»

Ifølge Erik Skare er det ingen enighet i Hamas om 7. oktober-angrepet var riktig eller ikke. Angrepet er blitt kalt en «katastrofal suksess».

– Rent instrumentelt lyktes Hamas. Israel gikk med på krigen, og de gikk såpass brutalt frem at Israel aldri har vært mer isolert internasjonalt enn nå, sier Skare.

Erik Skare

Seniorforsker ved Nupi

– Det er vel ingen konflikt akkurat nå som har et like sterkt internasjonalt søkelys på seg som nettopp Gaza. Slik sett har de lykkes, men spørsmålet er til hvilken pris.

67.000 palestinere er drept, mens 170.000 er skadet, ifølge palestinske helsemyndigheter. Mens cirka 2000 israelere er blitt drept, inkludert de nesten 1200 som ble drept 7. oktober. Trump-planen forutsetter at Hamas avvæpnes.

Hva vil skje med Hamas?

Skare tror det mest sannsynlige scenarioet er at Hamas går med på en symbolsk avvæpning, men at de beholder mye av arsenalet under bordet. Kanskje vil noen gå med på avvæpning, mens utbrytergrupper vil fortsette den væpnede kampen.

– Det mest usannsynlige er at Hamas går med på å ensidig avvæpnes og de facto avvikler seg selv sånn som vi kjenner det i dag uten at det kobles direkte til en gjenoppbygging av Gaza, en israelsk uttrekning fra Gaza og en reell strategi mot en tostatsløsning.

Har Israel nådd sine mål?

Etter Hamas-angrepet, som førte til at nesten 1200 ble drept og 251 ble bortført, hadde Israel to mål, ifølge Jensehaugen. Det første var å knuse Hamas. Det andre var å frigjøre alle gislene.

– Rekkefølgen på prioriteringene er en nøkkel til å forstå hvorfor krigen pågikk så lenge, sier Jensehaugen.

Israel har fått ut mange av gislene, men det er forhandlinger og ikke krigføringen som har ført til det, mener Prio-forskeren.

Der er Israels statsminister uenig med ham. Netanyahu har gjennom krigen insistert på at det militære presset har vært avgjørende for å få Hamas til å gi fra seg gislene.

Hadde prioriteringene vært å få fri alle gislene, ville man hatt forhandlinger mye, mye tidligere, mener Jensehaugen.

Israel har heller ikke lykkes med å knuse Hamas.

– Hamas er enormt svekket. Nesten hele ledelsen er utradert. Veldig mye av kapasiteten de hadde, er utradert, men i sin helhet er de jo ikke knust, sier Jensehaugen.

Spis eller bli spist

Israels angrep på Hizbollah og Iran handler både om å svekke motstanderne og å gjenopprette en form for avskrekking i regionen.

– Netanyahu er kjent for en tankegang om at i Midtøsten er det «spis eller bli spist». Hvis du viser svakhet, blir du angrepet, sier Skare.

– Har Israel nådd målene sine?

– I liten grad, mener Skare. – Israel har aldri vært mer internasjonalt isolert. Hamas er sterkt svekket, men det er ingenting som tyder på at Hamas ligger nede med brukket rygg.

– Er det noen vinner her, og i så fall hvem?

– På plakaten til filmen «Aliens vs. Predator» står det «Whoever wins … we lose». Slik må det også føles for den palestinske sivilbefolkningen i Gazastripen. Uansett hvem av Hamas eller Israel som vinner, så er det de som taper, sier Skare.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no