Ubåtbase får ikke strøm: Se hvem som har fått

Ubåtbasen i Ramsund i Troms har fått nei til å få mer strøm.

Kapasiteten er reservert til andre, og Forsvaret har ikke forrang i nettkøen.

E24 har hentet ut en liste over hvilke aktører som har fått reservert kapasitet i prisområde NO4 i Nord-Norge (se listen lenger nede i saken).

De mest kjente av disse er kanskje Equinor, som har fått 350 megawatt til sitt Melkøya-prosjekt, og Aker Nscale med 230 megawatt til datasenter-planer i Narvik.

Andre kunder som har fått tilgang på kapasitet er hydrogenselskapene Fuella og Gen2Energy, og Aker Clean Hydrogen og Varanger Kraft som vil satse på ammoniakk i Varanger.

Les også

Ubåtbase får ikke strøm: – En varslet katastrofe

Totalt har selskaper nord i landet (område NO4) fått reservert 2.300 megawatt i nettet, ifølge Statnetts oversikt. I tillegg er nettkøen på totalt 2.800 megawatt.

Det samlede maksforbruket av strøm i hele Norge er til sammenligning på rundt 25.000 megawatt.

– Mer tilspisset diskusjon

Hydrogenprodusenten GreenH er blant aktørene som har fått tildelt kraft. Selskapet står også i kø for å få mer.

GreenH bygger et anlegg som skal levere hydrogen til de nye fergene på strekningen Bodø-Moskenes og annen skipsfart og industri i Bodø-området.

– Det kommer i drift mot slutten av året, sier daglig leder Morten Solberg Watle i GreenH.

Han tror det vil bli behov for mer kraft til alternative drivstoff, i tillegg til industri og datasentre. Det vil i så fall kunne dempe Norges kraftoverskudd.

– Vi ser konturene av en mer tilspisset diskusjon rundt bruken av kraften, og en diskusjon om hvem som bør få kraft, sier Watle.

– Samtidig pågår det en omstilling bort fra fossil energi, gjennom elektrifisering og produksjon av alternative drivstoff. I tillegg er det flere steder et ønske om datasentre. Det gir behov for å bygge ut mer kraft og nett. Det tror jeg vi som samfunn må ta inn over oss, sier han.

Flere partier er bekymret for økende kraftbehov. Nylig ble det nesten flertall for å stanse Equinors Melkøya-prosjekt. SV frykter datasentre i «hver krik og krok» og har sammen med Høyre foreslått et konsesjonssystem for datasentre.

Les også

Strømkrise for Norges nye ubåtbase

– Ikke vært god nok

I et skriftlig svar til Frp forklarer energiminister Terje Aasland (Ap) at forsvarsbasen i Ramsund i Tjeldsund kommune i Troms må vente i nettkø fordi all ledig nettkapasitet er reservert av andre.

Statnett har ifølge Europower lovet det lokale nettselskapet Noranett at Forsvaret skulle få kraft. Senterpartiet har utfordret energiministeren på dette i et skriftlig spørsmål.

«Ifølge Statnett, mottok foretaket søknaden om tilknytning ved Ramsund fra Noranett i begynnelsen av 2026. Som følge av nettforholdene i området er det ifølge Statnett ikke mulig å reservere kapasitet til forbruket, og det vil bli satt i kapasitetskø», svarer Aasland.

«Når det gjelder dialogen i forkant av dette, er det min forståelse at kommunikasjonen mellom Forsvarsbygg, Noranett og Statnett ikke har vært god nok i denne saken», skriver Aasland.

Han skriver at informasjonssensitivitet har gjort at Statnett og Noranett har hatt ulik forståelse av situasjonen, og at Statnett vil sikre bedre rutiner og dialog med Forsvaret.

«Jeg har blitt forsikret av Statnett om at foretaket har lært av denne saken», skriver Aasland.

Manglende kapasitet i strømnettet er ifølge Riksrevisjonen til hinder for omstilling og næringsutvikling. NHO-president Svein Tore Holsether mener det bygges for lite kraft, og er bekymret for norske arbeidsplasser.

Les også

Frykter kraftmål nås om 149 år

– Ikke holdt tritt

Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell mener det er positivt at mange ønsker kraft for å kunne investere og skape verdier.

– Men den lange køen er dessverre et tegn på at nettutbyggingen ikke har holdt tritt med tempoet i industriutviklingen, sier han i en kommentar.

– Når prosjekter må vente i mange år på nettilknytning, skaper det usikkerhet og kan føre til at investeringer går andre steder, sier Solhjell.

Fornybar Norge mener at tidsbruken før bygging kan halveres.

– Kommunene og Statsforvalteren må få tydeligere beskjed om å prioritere nett og fornybar kraft i sitt arbeid. Det må innføres klare tidsfrister for både søkere og myndigheter. Og vi må lære av Finland, som er flinke på å kjøre flere prosesser parallelt enn vi gjør, sier han.

Les også

Vil gi flere kraft på vilkår: – Nettet må ikke bli en bremsekloss

– En god idé

Solhjell tror også at det er mulig å knytte flere nettkunder til på vilkår, som vil si at de kan frakobles ved behov.

– Ja, det er en god idé, som bør brukes mer. Mange virksomheter kan tilpasse forbruket sitt hvis nettet er presset. Men det forutsetter at nettselskapene har automatiserte systemer til å håndtere dette, og der er ikke alle kommet like langt, sier Solhjell.

Statnett rydder for øvrig i nettkøen iblant. Noen selskaper har mistet reservasjonene sine.

Da Freyr (nå T1 Energy) droppet sin batterifabrikk i Mo i Rana delte Statnett kapasiteten ut til andre, til frustrasjon for selskapet som ønsket å selge fabrikkbygget som datasenter.

Også aktører som Equinor, Kryptovault, Yara, Aker BP og Climeworks har av ulike grunner fått tilbaketrukket kapasitet de hadde reservert, ifølge Statnetts oversikt.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no