Energiekspert og direktør Nadia Martin Wiggen i Svelland Capital tegner et dystert bilde av Europas energisikkerhet.
Bakteppet er den store uroen i olje- og gassmarkedene etter at USA og Israel angrep Iran i slutten av februar. Det er store svigninger i både olje- og gassprisene som følge av stans i den viktige transport åren ut av Persiabukten, Hormuzstredet.
Wiggen peker på at Europa ikke bruker råolje til kraftproduksjon, men er avhengig av naturgass, fornybar energi og i noen tilfeller kull og dieselgeneratorer.
– Gass er selve kjernen i denne krisen, sier energieksperten.
Hun peker på at det ikke finnes en sikkerhetsventil for gassforsyningen.
– Dette er langt farligere for Europa, sier Wiggen.
Les også
Olje- og gassprisene spretter opp og ned: Slik kan det påvirke renten
Mistet rundt 300 millioner kubikkmeter gass per dag
Senior energianalytiker Helge André Martinsen i DNB Carnegie er enig i at denne krisen potensielt kan bli mer akutt for gassmarkedet på grunn av manglende lagerkapasitet.
Han viser til at medlemslandene i Det internasjonale energibyrået (IEA) ble på onsdag enige om å tappe 400 millioner fat fra reservene i et forsøk på å dempe krigskaoset i oljemarkedet.
– Tilsvarende tiltak finnes ikke i gassmarkedet, sier Martinsen.
Samtidig har Europa vært heldig med varmt vær de siste ukene, noe som har dempet etterspørselen kraftig akkurat idet krigen startet.
Ifølge energianalytikeren har Europa mistet rundt 300 millioner kubikkmeter gass per dag fra Midtøsten. Men det varme været har gjort at etterspørselen i Europa har ligget 200 til 250 millioner kubikkmeter under det som ellers kunne vært nivået.
– Vi har værmessig hatt superflaks i Europa i forhold til starten på denne krigen. Selv om gassprisene er betydelig høyere, med 50 prosent siden krigens start.
Senior energianalytiker i DNB Carnegie.
Gasslagrene er langt lavere
Wiggen forklarer at reglene for hvor store gasslagre myndighetene må ha – regler som ble innført etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 – ble lempet på i fjor. Konsekvensene er alvorlige, mener hun.
– Som følge av dette ligger lagernivåene nå 14 % lavere enn i fjor, samtidig som lagrene må fylles opp før neste vinter. Det betyr at Europa trenger rundt 150 flere LNG-laster enn i fjor, sier Wiggen.
Martinsen viser til at gassprisen normalt er svakere i sommerhalvåret.
– Men det at vi nå har vesentlige tilbudsforstyrrelser i Midtøsten og svært lave gasslagre i Europa gjør at det trolig vil bli konkurranse om gassen også i sommermånedene, sier han.
Wiggen minner om at toppnivået i naturgassprisene i 2022 kom om sommeren, nettopp fordi lagrene måtte fylles.
Samtidig, forteller hun, har rørledningsleveranser av gass til Europa falt fra toppnivåene tidligere denne uken og LNG-laster som var på vei til Europa har blitt omdirigert til Asia fordi den europeiske prisen ikke er høy nok til å tiltrekke seg leveransene.
– Etter vår vurdering spiller Europa et svært farlig spill, sier Wiggen.
LNG-skip særlig utsatt
Det er stor usikkerhet rundt situasjonen i Hormuzstredet. Wiggen mener det avgjørende punktet er at den amerikanske marinen ennå ikke har erklært det trygt for kommersielle skip å passere gjennom Hormuzstredet.
– LNG-skip er særlig utsatt. De er de dyreste skipene, med den dyreste lasten å forsikre. De er også svært brannfarlige. Hvis noen ønsker å skape maksimal skade, vil de angripe et LNG-skip.
– Derfor vil LNG-skip trolig være de siste som forlater Hormuzstredet, sier Wiggen.
Energiekspert og direktør i Svelland Capital.
Likevel tror ikke Martinsen at en gasskrise vil vare mye utover krigen.
– Qatar, som er den største LNG-produsenten i Midtøsten, har indikert at de vil trenge rundt en måned for å komme tilbake til normal produksjon etter at en konflikt eventuelt avsluttes, eller dersom Hormuzstredet åpnes igjen, sier han.
Men Martinsen vedgår at det er ingen helt vet hvor lenge krigen vil vare, og at volumtapet blir større for hver dag.
Midlertidig krise
Den største risikoen er hvis det blir permanente ødeleggelser på gassanleggene i regionen, mener Martinsen.
– Hvis iranerne skulle ønske og eventuelt lykkes med å bombe LNG fasilitetene i Qatar og man får permanente ødeleggelser, vil det være dramatisk.
Markedet tror ikke det er sannsynlig at dette vil skje, sier Martinsen, som viser til at de langsiktige gassprisene for 2028, for eksempel, så vidt har beveget seg.
– Vi har sett noen droneangrep rettet mot olje og gassfelt, men vi har ikke sett aggressive forsøk på å slå ut olje og gassproduksjon. Det har vært mer angrep rettet mot havner og eksportfasiliteter som på lang sikt ikke er like dramatisk, sier energianalytikeren.
Martinsen peker på at selv om iranerne ikke skulle ønske å utføre slike angrep nå, så er det noe de har i verktøykassen for å eskalere situasjonen ytterligere.
– Det er jo en ekstremt dramatisk situasjon allerede, men en slik eskalering ville bli veldig dramatisk fordi at, litt forenklet sagt, så har verden et problem hvis vi mister oljen og gassen fra Midtøsten over lengre tid. Det klarer vi oss nesten ikke uten. Da blir det full panikkstemning.
Norge «ekstremt» viktig for Europa
Europa har lav energiproduksjon og importerer mye olje og gass, men i utgangspunktet er ikke Europa noen stor importør av olje og gass fra Midtøsten, sier Martinsen.
– Problemet er at olje og LNG går på skip, så hvem som helst globalt kan konkurrere om den. Nå er det Asia som mister volumer, og dermed vil de konkurrere om oljen og gassen som normalt går til Europa.
Norge er alliert med Europa, har geografisk nærhet og politisk stabilitet, samtidig som vi er en betydelig produsent av olje og gass. Derfor mener han at Norges rolle er «ekstremt» viktig for Europa.
– Norsk olje og gass vil stå enda mer fjellstøtt i en europeisk sammenheng fordi det er helt opplagt at de er avhengig av den. Derfor må vi holde vår olje- og gassproduksjon så høy som mulig fremover, sier Martinsen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
