Vår i hagen: Gartneren advarer mot å gjøre dette

Advarer utålmodige hageeiere om vanlige misforståelser.

Den første vårsolen gjør noe med en vinterlei hus- og hageeier. Virkelysten bevrer. Samtidig melder tvilen seg om hva som er greit å gjøre når nattefrost og snø fortsatt lurer i buskene.

Er det ok å gå på plenen og rake løv, er det busker og trær som med fordel kan beskjæres, og er det nå du skal kalke plenen?

Vi har spurt Marianne Enger Utengen, fagansvarlig i Det norske hageselskap, om hva du kan gjøre nå, hva du med fordel kan vente med og ting du absolutt ikke bør gå i gang med.

1. Når kan du gå i hagen uten å ødelegge plen og jord?

– Det viktigste er at jorden faktisk bærer deg, sier Marianne Utengen. Surkler det rundt skoene, og fotavtrykkene står igjen, skal du finne på noe annet, som å vaske terrassen.

Hun minner om at dette varierer, også i én og samme hage.

– På tynn jord over fjell kan jeg noen år rake i mars. På dyp leire andre steder i hagen er det ofte for vått til langt ut i april eller mai.

– Poenget er at telen gjør jorden luftig, litt på samme måte som meitemarken gjør om sommeren. Tidlig tråkking på våt jord vil pakke den sammen igjen. Det gir dårligere luft til røttene, dårligere drenering – og kan i neste omgang gi mer mose.

2. Hva bør du gjøre med plenen tidlig vår?

– Når plenen først er tørr nok til å tåle ferdsel, er raking et godt startpunkt – ikke bare for løv, men for å få bort dødt og gult gress fra i fjor så gresset får luft.

Hun sier hun heller raker skikkelig med en jernrive, enn å bruke vertikalskjærer.

– Å husje bort løv er ikke å rake plenen.

– Får du små bare flekker når du raker, er det fint å reparasjonsså med en gang. Frøene tar ikke skade av å ligge i kald jord – de venter bare med å spire til temperaturen er høy nok. Fellen er at du glemmer at du har sådd – og så glemmer å vanne når det senere plutselig blir varmt og tørt.

– ToppdressingToppdressingEt tynt lag jord eller sandholdig jord som legges oppå plenen for å jevne små ujevnheter, forbedre jordstrukturen og gi gressrøttene bedre forhold. Laget rakes ned mellom gressstråene, ikke som et tykt dekke over hele plenen. kan også gjøres tidlig når det er tørt og fint. Gresset vokser gjennom toppdressingen.

Hun anbefaler å bruke en sandholdig blanding, ikke bare rent organisk materiale.

3. Kalking av plen?

– Hovedbudskapet er at du ikke skal kalke «for sikkerhets skyld», sier Marianne Utengen.

– Ikke kalk i det hele tatt, med mindre du vet at det er behov. Det betyr at du bør sjekke pH, enten med en enkel test eller ved å sende inn en jordprøve til et laboratorium.​

Hun peker på at rådene har endret seg.

– Før drev man og kalket systematisk. Det er vi helt borte fra nå. Nyere kunnskap viser at det rett og slett ikke er nødvendig å kalke så mye som man trodde før.​

Hun opptatt av risikoen ved å overdrive.

– Det er veldig, veldig lett å kalke for mye. Å senke pH igjen er nesten umulig. Det er mye bedre å ligge litt på den sure siden enn å ha kalket for mye.​

NB! Mose er heller ikke noe sikkert kalksignal.

– Mose kan ha sammenheng med sur jord, men den trives også godt i skygge og fukt. Og mose er ikke mose – det finnes mange arter, også noen som liker sol. Du kan ikke bare se på mosen og konkludere med at du må kalke, advarer hun.

4. Gjødsling: Hvor tidlig og hvor ofte?

– Vi har gjødslet altfor mye, særlig plen. Jeg har sluttet å gjødsle plenen min, og den klarer seg helt fint.​

Hun mener rådene er i endring her også.

– Vi har gitt mer enn plantene egentlig trenger. Det viktigste nå er å ikke begynne før planten er i vekst. Plenen må være i gang og kunne gjøre nytte av næringen. Ellers vaskes bare gjødselen rett ut i bekken av regnet.

5. Bør jeg begynne å vanne i hagen nå, og hva bør vannes først?

– Det gir ikke mening å vanne i bed og rabatter så lenge det er tele i jorden – da renner vannet bare oppå og danner islag. Når telen har gått, er jorden som regel godt fuktig etter snø og is, og etablerte, flerårige planter klarer seg fint uten ekstra vanning.

– Hos meg er det egentlig bare planter i potter inne i veksthuset og i kjøkkenhagen jeg vanner tidlig – aldri plenen.

6. Rake løv nå?

– På plenen skiller jeg mellom litt løv og «masse løv». Er løvet knust i småbiter, for eksempel ved at du har kjørt over med gressklipper om høsten, håndterer meitemarken mye av det. Men ligger det tykke, sleipe lag, bør det bort og heller flyttes inn under busker eller hekken.​

– Har det hopet seg opp enorme mengder med løv i bedet kan du ta det groveste for å slippe til luft og sol. Legg det i komposten om det blir for mye. Resten kan gjerne ligge og bli til jord, sier Utengen.

7. Hva med staudebedene?

– Jeg fjerner nesten ingenting fra bedene lenger. Jeg klipper og lar det ligge.

Hun klipper ned tørre staudestengler med saks der de står, hakker dem opp og lar dem dekke jorden.​

– Før klippet jeg alt i bøtter, bar det til komposten og komposterte der. Det var bare ekstra jobb. Nå komposterer jeg på stedet. De fleste stengler er så tynne at de brytes raskt ned og beskytter både jord og nye skudd, sier hun.​

Hun advarer mot å rive.

– Drar du hardt i gamle stengler, kan du rive opp årets skudd, for de sitter ofte fast helt nederst. Bruk saks, klipp ned og legg tilbake som et teppe. Det er både beskyttelse i ustabilt vårvær og god mat til jordlivet – og et lite bidrag til insektene.

8. Hva kan beskjæres nå?

– For meg er mars og april hovedbeskjæringsmånedene. Plantene er ikke i vekst, det er lettere å se formen på plantene, og du ser hvilke grener som skal ut.​

Eple, pære, bærbusker og mange prydbusker kan fint tas nå.

– Men noen «blødere» bør du være forsiktig med: bjørk, lønn, plomme og kirsebær. Der kan safttrykket gjøre at det renner sevje lenge fra snittflatene. Det blir stygt og kan gi soppangrep.​

For busker har hun én hovedregel.

– Ikke klipp i toppen. Vil du senke høyden, tar du tre-fire av de tykkeste, eldste grenene helt nede ved bakken. En gammel gren er både høy og tykk. Tar du den ut, har du ofte senket totalhøyden og forynget busken samtidig.

9. Vårsol og tele: Hvordan unngå skader på vintergrønne planter?

Utengen forklarer at problemet for vintergrønne planter om våren er uttørking, ikke kulde eller solbrenthet. Når solen tar, begynner plantene å fordampe vann gjennom bladene, mens røttene står i tele og ikke får hentet opp nytt vann.​

– Rododendron er et typisk eksempel. Den har nesten alle de grunne røttene sine i telelaget. Da får den ikke tak i vann når solen står på, og bladene tørker ut.​

Rådet hennes er å skjerme utsatte vintergrønne planter mot vårsolen til telen er borte.

– Du kan bruke sekkestrie eller fiberduk og skjerme særlig sør- og vestsiden, der solen tar mest. Når telen er ute av jorden, kan beskyttelsen tas bort.

10. Potteplanter: Hva er tidlig-mars‑jobbene som gir størst effekt?

Utengen skiller mellom planter du har sådd inne, og ferdige potteplanter du kjøper ute nå.

– Herding er en sak for seg og handler om overgangen for planter du har dyrket inne. De må venne seg gradvis til uteklima, litt som oss når vi reiser til Syden.

Når det gjelder potter på trappen, er hun tydelig på at du må velge det som tåler frost.

– Potteplantene du kjøper ute på hagesenteret nå, er planter som tåler å stå ute. De er allerede herdet. Stemor er en klassiker, og en av de tøffeste er små påskeliljer. Jeg har hatt påskeliljer ute i ti kuldegrader, og det har gått fint. De var ikke så happy, men det gikk.

Hun advarer mot å la seg friste av mer sommerlige planter for tidlig.

– Det selges også ting som ser fristende ut – margeritter for eksempel. Det er bare å glemme. Da kan du like gjerne putte pengene i peisen.

Hovedjobben i mars er derfor å sette ut noen få, herdige planter – og følge nøye med på værmeldingen.

– Jeg er veldig ivrig på værmeldingen på denne tiden. Er det meldt mye sol og fint vær, vet jeg at det blir en kald natt. Da kan jeg legge et lite fleeceteppe over vårkrukkene mine, eller løfte dem inn i gangen over natten, sier Utengen.

11. Hvilke grep for en mer innsektsvennlig hage?

– Mye av det vi kaller «rot» i hagen, er bolig, formeringsplasser og matfat for insekter. La gjerne staudestengler, småkvist og løv ligge under busker og hekker, og ikke barber alle bed helt rene. Klipper du ned staudene og lar avklippet ligge, gjør du både jorden og insektene en tjeneste. Vi beveger oss bort fra den superstriglede, britiske hageestetikken til noe mer naturpreget, sier hun.​

Hun viser også til en dreining i faget.

– I søsterorganisasjonen vår i England har de sluttet å snakke om «pests and diseases» på samme måte. Alle arter har en plass. Også her hjemme er sprøytemidler på vei ut, folk tenker mer i økologisk og miljøvennlig retning og er mindre opptatt av at hagen skal se perfekt striglet ut. Det gagner både insektene – og oss som slipper å rydde så mye.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no