Selv om oljeprisene stiger, er det ikke slik at krig er bra for den norske økonomien, mener finansminister Jens Stoltenberg. – Tvert imot, sier han.
Kortversjonen
- Jens Stoltenberg understreker at selv om oljeprisene stiger, er ikke Norge tjent med krig, heller ikke økonomisk.
- Krig kan øke energipriser, men også svekke eksportmarkeder og skape inflasjon. Dette påvirker Norsk økonomi som både eksport- og investornasjon.
- Stoltenberg fremhever betydningen av å forberede seg på usikre økonomiske tider og opprettholde ansvarlig økonomisk politikk.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Oljeprisen har økt kraftig, og gassprisene enda mer siden USA og Israel startet angrepet på Iran.
For Norges del betyr dette i seg selv gi mange hundre millioner kroner i ekstrainntekter hver eneste dag.
– Er det et paradoks?
– Ja, svarer finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Han understreker at det likevel ikke er slik at Norge er tjent med krig og konflikt, heller ikke rent økonomisk.
– Krig er alltid er grusomt. Mennesker drepes, hjem og verdier ødelegges. Verden er tjent med fred. Norge er tjent med fred, sier Stoltenberg.
– Så er det et historisk faktum at krig og konflikt noen ganger har ført til økte priser på varer som Norge eksporterer. Men selv om prisen på noen varer vi selger går opp, betyr ikke det at Norge er tjent med krig. Tvert imot, vi er tjent med fred, også økonomisk, sier Stoltenberg.
Han sier til Aftenposten at dette er enda tydeligere enn før.
– Investornasjon
– Nå har vi en ny storkrig. Det er usikkert hvor lenge den vil vare og hva konsekvensene blir. Men det vi vet, er at den vil påvirke norsk økonomi, fordi vi er en liten, åpen økonomi.
Ifølge Stoltenberg kan vi bli påvirket hvis vi eksporterer mindre eller om det blir prisstigning og økt inflasjon. Ikke minst påvirkes vi av uro i finansmarkedene, på grunn av Norges store oljefond. Det er blitt viktigere og viktigere for norsk økonomi, ettersom det har økt i størrelse.
Mer enn hver fjerde krone som brukes over statsbudsjettet, kommer nå fra avkastningen fra fondet.
– Vi har vent oss til å se på Norge som en oljenasjon, men vi er også en investornasjon. Prisen på olje er viktig for norsk økonomi, men aksjeprisene er viktigere, sier Stoltenberg.
Han setter opp følgende eksempel:
En nedgang i aksjeprisen på 10 prosent vil redusere den norske formuen med omtrent 2000 milliarder kroner, fordi oljefondet vårt er på cirka 20.000 milliarder.
10 prosent varig reduksjon i oljeprisen og gassprisene kan redusere formuen med omtrent 400 milliarder kroner.
– Til nå har det ikke vært store utslag på børsene, men oljeprisene og gassprisene stiger jo kraftig. Foreløpig ser det jo ut til at de norske inntektene øker?
– Prisen på noen av varene Norge selger går opp, men det betyr ikke at Norge er tjent med krig. Det gjør det nødvendig å investere mer i forsvar, som er en stor kostnad. For det andre vil en langvarig krig også kunne påvirke verdensøkonomien, norsk eksport, og det kan gi inflasjon som kan slå inn i Norge, og påvirke internasjonale finansmarkeder.
Må være forberedt
Jens Stoltenberg sier det er veldig vanskelig å si sikkert hvordan krigen i Midtøsten vil påvirke økonomien for oss nordmenn.
– Først og fremst vet vi ikke hvor lenge og omfattende denne krigen vil bli. Det er klart at jo lengre og mer omfattende den blir, jo større blir betydningen også for norsk økonomi. Det kan være i form av mulig økt inflasjonspress ute i verden, i form av økte energipriser, men også i form av risiko for svakere eksportmarkeder for andre norske varer og en svakere utvikling i aksjemarkedet.
– Vi må være forberedt på tøffere tider?
– Vi må være forberedt. Vi er en liten, åpen økonomi. Vi er sårbare for det som skjer ute i verden, både som eksportnasjon og investornasjon. Vi må være forberedt på hvordan det kan påvirke oss. Det er for tidlig å si hvor mye.
Stoltenberg viser frem grafer som viser den historiske utviklingen i oljeprisen og også i aksjekursene.
– Det er ikke entydig, men i noen grad har aksjekursene har gått ned når oljeprisen har gått opp, og motsatt. Vi har sett før at store energikriser både på 70-tallet og under Ukraina-krigen har bidratt til økt internasjonal prisstigning. Hvorvidt denne krisen vil føre til det, er for tidlig å si, men vi har sett det før.
Fikk kritikk fra Danmark
Også etter at Russland invaderte Ukraina ble de norske olje og gass-inntektene et tema.
Ifølge Finansdepartementet tjente Norge 1270 milliarder kroner ekstra på høye gasspriser i 2022 og 2023, som følge av krigen. Flere stemmer, ikke minst i Danmark, Mente Norge burde gi bort mer av pengene til Ukraina.
Kritikken ble avfeid av daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
– Viktig å holde orden hjemme
I Finansdepartementet er de godt i gang med å forberede neste års statsbudsjett. I mars skal regjeringen samles til budsjettkonferanse, der de store linjene skal dras opp.
– Det er begrenset hva Norge kan gjøre for å håndtere store konflikter ute i verden, selv om vi selvfølgelig skal gi våre bidrag. Men det vi kan gjøre, er å ruste oss til å håndtere en mer usikker verden, sier Stoltenberg.
Han sier en må investere i forsvar og holde orden på budsjetter og pengebruk.
– Det gjelder å ha en ansvarlig økonomisk politikk for å kunne stå mest mulig støtt når disse tingene slår inn med større eller mindre grad i norsk økonomi.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
