Nobels fredspris er ikke til salgs. Det hindrer ikke mektige mennesker fra å forsøke.
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Det er verdens mest prestisjetunge pris. Prisen som gir deg hele verdens oppmerksomhet og sikrer deg en plass i historien. Det er prisen som ikke kan kjøpes for penger.
Epstein-dokumentene gir et innblikk i hvordan noen kanskje forsøker likevel.
Hvert eneste år fra 2013 og frem til 2019 hadde Thorbjørn Jagland kontakt med Jeffrey Epstein. Det året ble milliardæren igjen arrestert, anklaget for systematiske overgrep både kvinner og unge jenter.
I alle disse årene var Jagland medlem av Nobelkomiteen. Fra 2009–15 var han leder, så fortsatte han som medlem frem til 2020.
I Epstein-dokumentene omtales Jagland blant annet som «the Nobel big shot».
Det kaster en skygge over Nobelprisen. Ikke fordi dagens medlemmer kan mistenkes. Ingen av dem er Thorbjørn Jagland. Men det peker på en svakhet i systemet rundt de fem medlemmene av komiteen.
Jagland løy om sin kontakt med Epstein.
Da Nobelkomiteen høsten 2019 ble spurt av Dagens Næringsliv om noen av medlemmene hadde hatt kontakt med Jeffrey Epstein, svarte alle medlemmene nei. Inkludert Jagland. Det var et svik.
Rene løgner kan ingen institusjon beskytte seg fullt og helt mot. Men historien viser også at temaet først dukket opp fordi en avis spurte.
Gjennom flere år hadde Jagland korrespondert med Epstein om ferieturer, reiser og besøk. I dokumentene fremstår det som den overgrepsdømte milliardæren tok regningen ved flere anledninger. I 2014 meldte de om et boligkjøp i Oslo. Det var Jagland som skulle bo der.
Alt dette er bakgrunnen for at Økokrim nå har åpnet etterforskning. Jagland har avvist at han har fått ulovlige fordeler.
Alt tyder på at ingenting av dette var kjent for hverken Nobelkomiteen eller Nobelinstituttet.
– Dersom det skulle være sånn at Thorbjørn Jagland har mottatt betydelige økonomiske goder fra Jeffrey Epstein, så vil dette være i strid med vårt etiske regelverk, sa Nobelinstituttets leder Kristian Berg Harpviken forrige uke (instituttet er sekretariatet og forskningsdelen for Den norske Nobelkomite).
De etiske retningslinjene kom på plass i 2014. Men innholdet i dem er ikke offentlig. Komiteen har heller ingen åpenhet rundt hvilke gaver, bakenforliggende interesser eller reiser som medlemmene eventuelt har meldt inn.
Det er mange konflikter Nobelkomiteen kan leve godt med.
At årets fredsprisvinner, María Corina Machado, var omdiskutert, er én slik. Fredsprisvinnerne har aldri vært helgener og skal heller ikke være det (Henry Kissinger, Yasir Arafat, Etiopias president Abiy Ahmed). Noen synes det var håpløst å gi fredsprisen til Al Gore for klimaengasjement (jeg rekker opp hånden her!), andre misliker når vinneren er fra høyresiden, støtter USA og må smiske med Donald Trump. Det er i bunn og grunn en politisk diskusjon.
De vanskeligste sakene er de som risikerer å svekke prisens renommé på sikt.
Nobelprisen er mildt sagt ettertraktet. Det unike med Donald Trump er ikke at han så gjerne vil ha den, men at han snakker så høyt om det.
Epstein-dokumentene viser at mange er interessert i å påvirke komiteens medlemmer. Det vet de nok selv, men også offentligheten bør få vite mer.
Løsningen er enkel: mer åpenhet.
Nobelinstituttet har formelt sett sitt på det rene når de avviser større åpenhet. De er en stiftelse, ikke en del av offentlig sektor. Det er et viktig poeng at selv om Stortinget utpeker medlemmene, skal de ikke styre komiteen.
Så når partiene på Stortinget – inkludert Ap, Frp, Høyre og Sp – ønsker større åpenhet, kan Nobelinstituttet selvfølgelig se bort fra det.
De bør på ingen måte anse det som en skjult instruks, men de bør absolutt se på det som et svært godt råd.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
