– Folk er lei av å bli lurt, sier Ingrid Fiskaa, næringspolitisk talsperson i SV.
Hun viser til matvareprisene. I det siste er det særlig fordelsprogrammene deres som har vært under lupen.
I januar fikk regjeringen overrakt en rapport om Trumf og de andre ordningene. «Hovedbildet er at vi synes det er ganske komplisert», konkluderte forskningsleder Alexander Schjøll.
Les også
Fra hemmelig kjellermøte til utskjelt dagligvaregigant
Fiskaa er enig.
– Bonusordningene gjør det veldig vanskelig å forstå hva varene faktisk koster. Og så gir det kjedene mulighet til å skru opp prisene i det skjulte.
– Hvor har du det fra?
– Når det ikke er åpenhet eller god nok prisinformasjon, så gir det rom for å skru prisene opp uten at folk legger merke til det, sier hun.
Rapporteringsplikt
SV mener derfor at regjeringen må regulere bonusordningene slik at de blir «ærlige og sammenlignbare».
I tillegg ønsker de at det innføres rapporteringsplikt på matvarer, slik at det kan etableres gode prisportaler.
Der skal kunden kunne gå inn og sammenligne priser.
Næringspolitisk talsperson i SV.
Det vil være et fornuftig skifte, mener Fiskaa, vekk fra dagens virkelighet der kunden er «avhengig av informasjon som bransjen selv kontrollerer».
– SV mener først og fremst at den sterke maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen må brytes. Frem til det skjer, må forbrukerne få mer makt, og kjedene mindre.
Forsøkt før
Dette er ikke første gang ideen har blitt luftet. Faktisk har en prisportal blitt forsøkt for ikke så lenge siden.
Det var i 2017 at Forbrukerrådet lanserte appen Peiling for prissammenligning i dagligvarebransjen. Kjedene fikk en lovpålagt plikt til å levere prisdata til portalen.
Det ble imidlertid en kortlivet affære.
Allerede året etter foreslo Forbrukerrådet selv å avvikle appen. Datagrunnlaget de fikk inn var ikke godt nok til å lage et relevant og rettferdig verktøy, var begrunnelsen.
– Vårt inntrykk er at det ikke ble gjort et skikkelig forsøk på å få det til å fungere, sier Fiskaa.
Verktøy for mediene
Fagsjef Olav Kasland i Forbrukerrådet sier til E24 at de mener politikerne bør se nærmere på prisportal som dagligvaretiltak, selv om det er prøvd tidligere.
– Tidene har forandret seg, og ting ser annerledes ut, men vi må ha en del forutsetninger på plass før vi skal lukte på noe slikt. For det koster jo masse penger å sette opp en sånn portal.
Fagsjef marked i Forbrukerrådet.
Optimismen kommer av at det er andre land som har lansert egne løsninger – deriblant Israel og New Zealand – med god effekt.
En studie viser at Israel-portalen førte til fire prosent lavere dagligvarepriser.
Det er ikke først og fremst fordi kundene begynner å bruke appen til brød- og melk-shoppingen, poengterer Kasland, men fordi portalen kan brukes flittig av mediene.
– Da presser du kjedene på en helt annen måte, sier han.
Frykter motsatt effekt
Åpenhet om priser kan imidlertid også ha sine nedsider.
Det er grunnen til at Konkurransetilsynet aldri har støttet ideen om en prisportal. I alle fall ikke med en løsning med priser som oppdateres i sanntid.
De frykter at en prisapp kan føre til dyrere mat og drikke – ikke at konkurransen styrkes.
Forklaringen går ut på at de eneste man helt sikkert vet vil bruke en slik portal flittig, er kjedene selv. Når kjedene vet det, vil incentivet for å presse prisen ned svekkes, mener Konkurransetilsynet. For før man eventuelt får gevinsten av å være billigst, vil konkurrentene ha rukket å følge prisen.
Det er den samme logikken som er brukt i prisjegersaken. Der har kjedene fått milliardgebyrer for omfattende deling av prisinformasjon. Konkurransetilsynet mener effekten av dette kan ha ført til dyrere mat og drikke.
Til Nettavisen har de samtidig uttrykt større åpenhet for en tjeneste som viser gårsdagens priser. Den vil ikke kunne fortelle deg med sikkerhet hvem som er billigst i dag, men vil kunne hjelpe kunden å skjønne om dagens pris er god – relativt sett.
På tå hev
Ingrid Fiskaa i SV sier hun ikke helt kjøper argumentet fra Konkurransetilsynet.
– Kjedene har allerede veldig god oversikt over hverandre, slik det er i dag. Poenget er å gjøre det mulig for alle oss andre. Vi mener at mer åpenhet om priser er positivt.
– Tror du mange vil gå inn og sjekke hvor melken er billigst før de bestemmer seg for hvor de skal handle?
– Noen kommer sikkert til å gjøre det. Men om ikke flertallet gjør det, har man i alle fall muligheten. Jeg tror det vil holde kjedene mer på tå hev.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
