NYHETSANALYSE: Da Iran-krigen begynte, sluttet plutselig kinesiske kampfly å dukke opp i farvannet utenfor Taiwan.
Kortversjonen
- Etter utbruddet av Iran-krigen har Kina plutselig sluttet med sine daglige kampfly-provokasjoner mot Taiwan, uten å forklare hvorfor.
- Eksperter er overrasket og spekulerer på om det skyldes interne utrenskninger, politiske signaler til verden eller frykt for økonomisk sårbarhet.
- Iran-krigen kan være både et hinder og en strategisk fordel for Kina, avhengig av konfliktens varighet og konsekvenser for USA.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
De siste tre–fire årene har det vært en dagligdags øvelse for taiwanske kampflypiloter: Hver morgen må de rykke ut i sine F-16-fly når kinesiske jagerfly dukker opp i Taiwan-stredet.
Bare i februar ble det registrert nærmere 500 kinesiske kampfly i Taiwan-stredet, ifølge øyas forsvarsdepartement.
Men nå har Kina plutselig sluttet å sende sine kampfly inn i området. Kun to slike fly er registrert utenfor Taiwan siden månedsskiftet, ifølge offisielle tall.
Den plutselige endringen i strategi skjedde samtidig som USA og Israel begynte bombeangrepene mot Iran 28. februar.
Skjerpet ordlyd
Beijing-myndighetene har ikke gitt noen forklaring. Eksperter klør seg i hodet.
- Skyldes det alle utrenskningene i det kinesiske forsvaret, der over 100 forsvarstopper er fjernet?
- Kan det være på grunn av det årlige møtet i Folkekongressen, altså det kinesiske parlamentet?
- Ønsker Kinas leder, Xi Jinping, å sende verden et signal om at USA er en krigshisser, og at Kina ikke er det?
- Eller kanskje et forsøk på å skape ro i regionen før Donald Trump reiser til Kina for å møte Xi i slutten av måneden?
– Jeg hadde ikke forventet å være bekymret for at det kinesiske flyvåpenet sluttet å ha operasjoner rundt Taiwan, men mangelen på en rasjonell forklaring er foruroligende, skriver forsvarseksperten Drew Thompson på Substack.
Kina har ønsket å overta den selvstyrte øya Taiwan helt siden kommunistpartiet overtok makten på fastlandet i 1949.
Xi har flere ganger antydet at dette ikke er noe han ønsker å utsette til neste generasjons ledere. Og ordlyden overfor Taiwan var skjerpet sammenlignet med tidligere år da Kinas statsminister, Li Qiang, talte for Folkekongressen før helgen.
Storimportør av Iran-olje
Xi skal ha vurdert å gå til angrep i 2024, men han ble overtalt til å legge planene fra seg av sin fremste general Zhou Youxia. Det hevder Japans tidligere forsvarsminister Satoshi Morimoto i et ferskt intervju med avisen The Taipei Times.
Toppgeneral Zhou Youxia er den mest fremtredende av forsvarstoppene Xi har fjernet de siste månedene. Det er uklart hvilke råd han får fra generalene nå etter alle utrenskningene.
Iran-krigen kan også påvirke Xis tanker om et mulig Taiwan-angrep. Men på hvilken måte?
På den ene siden utgjør krigen et potensielt problem for Kina. Uroen sendte oljeprisen til værs natt til mandag og skaper usikkerhet om forsyningslinjene fra både Iran og den omkringliggende regionen. Over 55 prosent av Kinas oljeimport kommer fra Midtøsten – Iran alene utgjør 13 prosent. Forsinkelser eller stans i oljeimporten kan få store konsekvenser for Kinas økonomi.
Med tanke på at Venezuela – en annen viktig oljeeksportør for Kina – ser ut til å samarbeide med USA etter angrepet i januar, står Kina dermed i fare for å miste to viktige leverandører på svært kort tid.
Mindre oljesårbar enn før
Men myndighetene i Beijing bryr seg ikke nødvendigvis om Iran styres av ayatollaer eller et annet styresett. For Xi er stabilitet og forutsigbarhet det aller viktigste. Kina er avhengig av at forsyningslinjene er åpne i begge retninger: olje som kommer inn, kinesiske produkter som eksporteres ut.
Dette kan forklare hvorfor Beijing-myndighetene har unnlatt å hjelpe prestestyret i Iran etter de amerikanske angrepene. Kinesisk støtte i denne konflikten kan forlenge konflikten, noe Xi og hans partifeller ikke er tjent med.
Og et angrep på Taiwan er vanskelig å gjennomføre hvis Kinas økonomi er truet. Derfor kan myndighetene i landets hovedstad, Taipei, ha grunn til å puste litt lettere, mener enkelte eksperter.
Men en oljekrise vil ha mindre effekt for Kina enn for noen år siden. Kina har satset enormt på grønn teknologi det siste tiåret. Rundt 17 prosent av Kinas totale energiforbruk kommer nå fra fornybare energikilder. Det gjør regimet mindre sårbart for eksterne sjokk.
Og Iran-krigen kan også bidra direkte positivt for Kina.
Krigen kan svekke USA
Hvis konflikten ikke tar slutt med det første, vil det kunne svekke USA i betydelig grad. Både i form av militær slagkraft og fordi USAs internasjonale omdømme blir enda dårligere enn det allerede var.
USA har sendt to hangarskip og rundt 50.000 soldater i forbindelse med krigføringen. Det koster svært mye penger – rundt 10 milliarder kroner pr. dag, ifølge enkelte anslag.
Mye blir også ødelagt. Iran hevder å ha bombet fire av USAs åtte rakettforsvarssystemer kjent som THAAD,THAAD,Terminal High Altitude Area Defense men kun ett av disse er bekreftet ødelagt.
Hvis krigen fortsetter i lang tid, vil USAs evne til å forsvare Taiwan bli kraftig svekket. Kina vil dessuten fremstå som en forsvarer av en slags regelstyrt verdensorden – der reglene i stadig større grad blir formet av Beijing-myndighetene. Dermed styrkes Kinas globale makt. Det kan gjøre det vanskeligere for andre land å reagere dersom Xi skulle velge å angripe Taiwan.
Alt dette vet Xi Jinping.
Spørsmålet er hva han gjør med det.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
