En svært spennende rentebeslutning nærmer seg.
Det store spørsmålet på torsdag er om Norges Bank setter opp renten fra 4,25 til 4,5 prosent, eller om sentralbanken heller avventer for å se an situasjonen.
Men hvor dyrt boliglånet blir i årene fremover avgjøres ikke bare nå.
E24 har spurt 17 økonomer om hva de tror styringsrenten ligger på om ett og om to år.
Hvis du håper på mange rentekutt de neste årene, kan du fort bli skuffet.
Les også
– Aksjen du skal eie hvis du vil sove godt om natten
Neste år blir det neppe mer enn ett kutt, tror nesten alle.
Om to år tror flertallet av økonomene at renten er minst så høy som 4 prosent. Mange av de øvrige tror renten er i underkant av 4 i 2028, mens enkelte tror den kan nærme seg 3 prosent.
– Problematisk høy
Selv om mange økonomer er usikre på hva Norges Bank vil gjøre denne uken, tror flere at renten settes opp til 4,5 prosent enten nå eller senere i år.
– Prisveksten er den viktige faktoren, både nå og fremover. Inflasjonen er problematisk høy, sier Marius Gonsholt Hov.
Sjeføkonom i Handelsbanken
Lav og stabil prisvekst på rundt to prosent er hovedoppgaven til Norges Bank, selv om de også skal ta hensyn til arbeidsledighet og økonomisk aktivitet.
Men kjerneinflasjonen har ligget rundt tre prosent i flere år. I august var den nøyaktig det. For at renten skal kuttes må den komme klart under tretallet gjennom neste år, mener Kjersti Haugland.
– Gjør den ikke det, vil det ikke ligge an til rentekutt, sier hun.
Sjeføkonom i DNB Carnegie
Også sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank, som i motsetning til mange tror renten skal helt ned til 3,25 prosent i 2028, mener det viktigste er «at kostnadsveksten kommer ned».
Prishopp
Høy energipriser er et av usikkerhetsmomentene. Olje- og gassprisene har steget mye på grunn av krigen i Midtøsten.
Hva som skjer videre i konflikten er et viktig moment. Et annet er hvordan energiprisene over tid påvirker prisen på andre varer og tjenester, både i Norge og utenlands.
– Det er lite som taler for at inflasjonen skal falle raskt ned mot to prosent, sier Bjørn Roger Wilhelmsen.
Sjeføkonom i Nordkinn Asset Management
– De siste månedene har energiprisene har økt mye, og fraktprisene likeså. Dette vil smitte over til andre råvarepriser, som for eksempel mat. Inflasjonsrisikoen har derfor økt for det neste året, sier Wilhelmsen videre.
Utviklingen her hjemme spiller også inn.
Lønnsveksten, som har vært relativt høy de siste årene, påvirker bedriftenes kostnader og dermed også hva slags priser de setter. Det er også viktig for kjøpekraften til folk flest.
– Det er særlig lønns- og prispresset i Norge som er for høyt for tiden. For at renten skal komme ned, må det særnorske inflasjonspresset avta, sier Kari Due-Andresen.
Sjeføkonom i Akershus Eiendom
Regjeringens pengebruk gjennom statsbudsjettet, og hvor moderat den blir, kan også bli avgjørende for renteutviklingen, påpeker flere av økonomene.
– Hadde unormalt lavt nivå
Selv om renten nå er høyere enn det mange har vendt seg til de siste 10–15 årene, kan dagens nivåer ha kommet for å bli.
Flere økonomer trekker frem at vi kanskje ikke er så langt unna et nøytral eller naturlig rentenivå. Altså et nivå man regner med at hverken gir gass eller bremser økonomien.
– Vi kommer til å ha et helt annet globalt rentenivå enn vi har vært vant til. Det er globale driver som er helt annerledes. Vi hadde et unormalt lavt nivå, det har vi sagt lenge. Nå er vi ikke så langt unna normalt, sier Kjetil Olsen.
Sjeføkonom i Nordea
Norges Bank selv opererer med et intervall på 2,25-3,75 prosent som normalt nivå. Nivåene flere økonomer ser for seg i 2028 vil i så fall være rett i overkant eller i øvre sjikt av det.
– Går forsiktig frem
Ute i verden er rentene på vei opp, i møte med høyere energipriser og inflasjonsutsikter.
– Om det viser seg at dette er oppadgående, vil rentene ute stige mer, og legge press på flere rentehevinger også her hjemme, sier Haugland i DNB om inflasjonspresset.
Det har allerede kommet rentehevinger både i USA og eurosonen i september.
Markedet priser inn at renten skal økes videre begge steder, og utviklingen har trukket lange renter i markedet oppover.
Kronen er et annet viktig moment, understreker økonomene. Eksempelvis kan svakere krone isolert sett både gi dyrere importvarer, og økt lønnsomhet for bedrifter som selger til utlandet.
Høyere renter ute og hensynet til kronekursen «bidrar til at Norges Bank går forsiktig frem», tror Sissel Monsvold.
Sjeføkonom i Obos
– For raske rentekutt kan bidra til en svakere krone og dermed økt importert inflasjon, sier hun.
Ledighet og vekst
– Norsk økonomi vokser moderat og arbeidsmarkedet er robust. Norges Bank har dermed ingen hast med å sette ned renten for å stimulere økonomien, påpeker Monsvold videre.
Prisveksten er naturlig nok ikke det eneste som betyr noe, selv om flere økonomer mener det trolig blir viktigst fremover.
Nejra Macic i NHO trekker frem at «kapasitetsutnyttelsen, veksten i norsk økonomi og arbeidsledigheten» også vil påvirke.
Arbeidsledigheten i Norge har holdt seg lav i lengre tid. Den registrerte ledigheten hos Nav har vært rundt to prosent i flere år.
Kjersti Haugland i DNB er klar på at «dersom norsk økonomi går inn i stagnasjon, med tydelig oppgang i arbeidsledigheten, vil det tale for lavere renter enn vi anslår».
– En økonomisk vekst under pari og forsiktig oppgang i arbeidsledigheten vil derimot neppe føre til snarlig rentenedgang, ettersom dette er en naturlig konsekvens av tiltakene som er rettet mot å få inflasjonen ned på målet etter altfor lang tid over, sier Haugland.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
