Akkurat nå
Terroristen som drepte 77 barn og voksne i 2011, vil igjen prøve å komme seg ut av fengsel. Det bekrefter forsvarer Øystein Storrvik til Aftenposten.
I august 2012 ble Anders Behring Breivik dømt for terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya. På få timer drepte han 77 mennesker fredag 22. juli 2011. Han fikk lovens strengeste straff den gang: forvaring i 21 år.
Siden da har massedrapsmannen sittet isolert i forvaring i fengsel. 47-åringen, som i fjor byttet navn til Far Skaldigrimmr Rauskjoldr av Northrik i Folkeregisteret, har tidligere fått avvist to begjæringer om løslatelse på prøve.
Breivik har også tapt to søksmål mot staten for det han mener er brudd på menneskerettighetene i soningen av straffen.
Ifølge straffeloven kan en som soner i forvaring begjære seg prøveløslatt ett år etter at en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig. Den tiden har nå gått.
Og nå har nordmannen, som vokste opp på Skøyen i Oslo vest, bestemt seg for å begjære seg løslatt på nytt.
Det bekrefter advokat Øystein Storrvik til Aftenposten.
– Vi har på hans vegne sendt inn begjæring om prøveløslatelse. Det er en rett han har etter loven til å få gjentagelsesfaren vurdert av retten. I praksis annet hvert år, sier Storrvik.
Dette blir siste prøving før det eventuelt blir reist sak om forlengelse i 2031/32.
Når en domfelt begjærer seg løslatt på prøve skal saken fremmes for retten, som avgjør begjæringen ved dom.
Bråstopp i 2024
Da Breivik begjærte seg løslatt forrige gang, høsten 2024, ble det bråstopp i Ringerike, Asker og Bærum tingrett. Retten mente vilkårene for prøveløslatelse ikke var oppfylt.
I dommen skrev retten at de mener at gjentagelsesfaren ikke er redusert siden forvaringsdommen i 2012. De mente det er positivt at Breivik har startet med programmer som kan ha rehabiliterende effekt, men mente dette ikke er kommet langt nok til å ha noen effekt.
Dermed kunne det heller ikke tillegges noen betydning for vurderingen av gjentagelsesfaren, mente retten den gang.
De skrev også at de har lagt betydelig vekt på de sakkyndiges vurdering. De var klare på at gjentagelsesfaren fortsatt var «nærliggende».
Kom med budskap og plakat
Da retten skulle settes første dag forrige gang han begjærte seg løslatt, kom Breivik inn med en foliert plakat. På den hadde han korte ord som skulle oppsummere hans budskap.
Den venstre hånden hans ristet mens han holdt den opp foran brystet og leste opp et budskap han hadde skrevet ned.
Han omtalte seg selv som en politisk soldat og snakket om folkemord mot hvite. Han ba USAs kommende president, Donald Trump, stoppe det Breivik omtalte som Natos krig mot Russland.
Samtidig ba han om støtte til Russland, Kina og Iran. Han ba også om at det ble opprettet asylmottak i disse landene. Han ba alle konservative i Europa om å migrere til egne sone og nevnte Florida i USA og Kristiansand i Norge.
På hver side av hodet hadde han barbert inn en Z. Dette symbolet har siden Ukraina-krigen brøt, ut vært et symbol som forbindes med støtte til den russiske krigføringen på ukrainsk jord.
Retten: Kan aldri helt stoles på
I den forrige rettssak om prøveløslatelse i 2024 ble det for første gang lagt frem en ny sakkyndigvurdering av Anders Behring Breiviks psykiske helse. Og de to sakkyndige var klare i sin konklusjon. De fant ingen psykotiske tilstander hos den da 45 pr. gamle mannen.
– Han fremstår som et særtilfelle som skiller seg fra alt man har sett i tidligere praksis, sa spesialist i psykologi Kåre Nonstad i retten.
Sammen med psykiater Pia Jorde Løvgren undersøkte han Breiviks psykiske helse på nytt. Og mens Breivik bladde i papirer og noterte på siden, tegnet de et bilde av den terrorist som ikke er syk, men har store forstyrrelser i personligheten.
I dommen skrev retten at de er enig med de sakkyndige i at Breivik aldri helt kan stoles på, og at det dermed er vanskelig å ta det han sier, for gitt.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
