Regjeringen varslet i fjor at den ville utrede konsekvensene av at oljebransjen må betale særnorsk CO₂-avgift i tillegg til klimakvoter gjennom EUs kvotesystem.
Dette omtales som «dobbel virkemiddelbruk». Frykten er at dette kan bidra til at felt stenges ned tidligere enn de ellers ville blitt, og til produksjonsfall på sokkelen.
Wood Mackenzie har nå levert en slik utredning til Energidepartementet.
Selskapet anslår at Norge potensielt kan gå glipp av mellom 1,5 milliarder og to milliarder fat oljeekvivalenter med økende CO₂-avgift, sammenlignet med om bransjen bare hadde betalt klimakvoter.
– Vi syns det som kommer frem i analysen er interessant, og vil ta dette med oss inn i budsjettforhandlingene og arbeidet med petroleumsmeldingen, sier statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap) i Energidepartementet til E24.
Statssekretær i Energidepartementet (Ap).
Han mener rapporten viser at CO₂-avgiften har fungert veldig bra og gjort akkurat det den skal.
– Det er et veldig effektivt virkemiddel i klimapolitikken, sier Skjevrak.
– Samtidig viser rapporten at det er en balansegang. Fremover vil CO₂-avgiften få mye å si for hvor mye vi får produsert og hentet ut fra bakken.
Kan miste store ressurser
Analysen fra Wood Mackenzie anslår at Norge kan gå glipp av inntil to milliarder fat oljeekvivalenter i et scenario med høy CO₂-avgift:
- Funn på rundt 490 millioner fat oljeekvivalenter blir ulønnsomme.
- Forventede funn på 600-850 millioner fat oljeekvivalenter blir ikke utbygget.
- Norge kan også gå glipp av økt utvinning på 420-640 millioner fat oljeekvivalenter.
Mange felt ligger an til å bli avsluttet tidligere med høy avgift enn hvis bransjen bare betaler EU-kvoter, ifølge Wood Mackenzie.
«For kommersielle og økonomisk bærekraftige felt vil økte CO₂-kostnader i snitt føre til at produksjonen avsluttes rundt to år tidligere og at 15 felt avsluttes mellom fem og 16 år tidligere sammenlignet med et scenario med lave kostnader», skriver Wood Mackenzie.
Høye avgifter vil særlig dempe lønnsomheten på felt som ikke er elektrifisert, som Aasta Hansteen og Statfjord, og felt som har spesielt høye utslipp, påpeker selskapet.
Kan dempe statens inntekter
Høye CO₂-avgifter vil isolert sett kunne dempe regjeringens skatteinntekter fra lønnsomme og bærekraftige felt med 128 milliarder kroner, anslår Wood Mackenzie.
Dette motvirkes av økte inntekter fra CO₂-avgiften. Disse gjør at regjeringens samlede inntekter likevel vil holde seg omtrent flate, ifølge analysen.
I de første årene vil regjeringens inntekter øke med høyere avgift, mens dette vil snu etter 2036, ifølge Wood Mackenzie (se faktaboks).
Høye avgifter kan likevel medføre at regjeringens samlede skatteinntekter blir redusert med noen titalls milliarder kroner. Dette er fordi økt avgift demper letingen og utbyggingen av ressurser som ennå ikke er funnet samt prosjekter for økt utvinning, mener selskapet.
Les også
Olje og gass: – Tar ut voldsomt mye av bankkontoen hvert år
Mer blir liggende i bakken
Norge vil kunne holde produksjonen ganske flat til litt ut på 2030-tallet også med økende CO₂-avgift, mener Wood Mackenzie.
Men produksjonen i 2035 anslås å være 3-4 prosent lavere enn uten avgiften, anslår de. Dette gapet øker, og produksjonen ventes å være mellom 11 og 13 prosent lavere i 2040 med opptrappet CO₂-avgift enn uten, ifølge analysen.
Økte avgifter gjør det mindre attraktivt å lete, påpeker Wood Mackenzie. Med høy avgift vil fallet som er ventet på sokkelen i mindre grad bli motvirket av funn som ennå ikke er gjort på norsk sokkel.
«Den høyere avgiften fungerer derfor i mindre grad som et generelt kutt i produksjonen og i større grad som en progressiv uttynning av ressursene som skulle erstatte dagens produserende felt», skriver selskapet i analysen.
Wood Mackenzie mener at høy CO₂-avgift neppe vil utløse kuttiltak som kraft fra land, CO₂-rensing eller havvind. Flere elektrifiseringsprosjekter er i det siste avlyst på grunn av høye kostnader og politisk usikkerhet.
«Operatørene vil trolig heller absorbere avgiften og avslutte produksjonen tidligere enn å investere i klimakutt. Den høye avgiften kutter derfor utslipp primært ved å la ressurser bli liggende i bakken og stenge ned sentrale felt tidligere», skriver selskapet.
– Ikke intensjonen
– Det har vært mye politisk uro rundt avgiften, også knyttet til de årlige budsjettforhandlingene, sier statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak.
– Slik det ligger an nå ligger CO₂-avgiften til å øke jevnt fremover. Den fungerer, og vi produserer med lave utslipp. På den andre siden skulle den utløse klimatiltak, men fremover viser denne analysen at den kan medvirke til at felt stenges ned tidligere enn det de ellers ville blitt. Det var ikke intensjonen bak CO₂-avgiften, sier han.
Han påpeker at olje- og gassnæringen er den eneste sektoren med dobbel virkemiddelbruk, i form av både CO₂-avgift og EU-kvoter.
– Den risikerer en heftig kostnad hvis kvoteprisene stiger i EU-markedet samtidig som CO₂-avgiften økes i de årlige budsjettene. Dette er et vanskelig spørsmål, men vi må finne den riktige balansen, sier Skjevrak.
Vil beholde avgiften
Leder Stig Schjølset i miljøstiftelsen Zero mener CO₂-avgiften for oljebransjen ikke bør fjernes.
– Hvis du fjerner CO₂-avgiften kan du risikere at oljebransjen betaler mindre for utslippene enn andre sektorer. Det er prinsipielt uheldig, sier Schjølset.
Han sier at rapporten viser at det å fjerne CO2-avgiften vil ha svært liten effekt på produksjonen.
– Et slikt grep kan altså ikke bergrunnes med at det er viktig for energisikkerheten til Europa, sier han.
– Klimaeffekten av å beholde avgiften er at det blir noe mindre produksjon fra de feltene med aller høyest utslipp. Og det er jo nettopp poenget med klimaavgifter.
Leder i miljøstiftelsen Zero.
Les også
Oljebransjen langt unna klimamålet
Lavere utslipp
Utslippene i 2050 ligger an til å bli rundt 3,2 prosent lavere med høy CO₂-avgift enn uten, ifølge Wood Mackenzie.
Inkluderer man også ressurser som ennå ikke er funnet, vil utslippene være 9–10 prosent lavere i et scenario med høy avgift, anslår de.
Blant annet vil utslippene dempes av tidligere nedstengning av ikke-elektrifiserte felt som Ekofisk, Tommeliten Alpha, Visund, Heidrun og Dvalin, ifølge Wood Mackenzie.
Les også
Venter olje- og gassfall: – Bør begynne å diskutere dette nå
Les også
Klimasøksmålet: Tillatelser må behandles på nytt
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
